Synnøves Blogg

Å skape mening i eget liv

2012-02-12T08:21:00.000-08:00

Jeg tror at mennesket er skapt for å skape mening i eget liv. Mening er ikke noe som faller ned i hodet på oss. Det er heller ikke noe som er innebygd i livet som sådan. Mening er noe vi selv må investere i våre små og store livsprosjekter. De som er gode til å skape mening i livet, lever mer tilfredsstillende enn de som ikke finner noen mening med livet, venter på at meningen skal åpenbare seg av seg selv eller som forventer at andre skal bringe mening inn i tilværelsen.

Det er viktig å finne de tingene man liker å gjøre, og gjøre dette. Det er lett å tenke at hvis jeg bare gjør min plikt for jobben, familien og vennene så vil det gi livet mitt mening. Men mange opplever nettopp det motsatte, at livene deres blir tappet for krefter. Å oppfylle en ofte selvpålagt plikt gir ikke alltid mening i livet. Plikt er energitappende, og vi må bygge opp en motvekt. Vi må sørge for at det blir en likevekt, at energi både flyter ut og inn i livene våre. Ellers kan man risikere å tappe seg og møte veggen en dag. Mange gjør akkurat det, og får en smell som kan ta år å komme seg fra.

Det er viktig å finne ut hva slags aktiviteter som tilfører ENERGI i livet. Det er viktig å lytte til seg selv, pleie sin egen helse, både psykisk og fysisk. Jeg tror at mennesker som klarer dette lettere unngår å bli slitne og utbrente. Det er ikke nødvendigvis de "riktige" tingene som hard trening og kostholdsregime som gir mening i livet, men det å gjøre andre ting, ting man liker og som gir noe tilbake. Det kan være små enkle ting, eller livsprosjekter. Ting som gir glede i hjertet og varme minner! Det viktigste er at det er ting man gjør for seg selv og ingen andre.
Bare sett i gang! Gjør det du drømmer om, og se om ikke gleden i livet kommer til deg!

Lånt energi

2012-02-04T02:31:00.000-08:00

Så er jeg der igjen. Oppgjørets time er kommet. Jeg skalbetale tilbake for lånt energi. Det er energi jeg samler sammen fra ingenstedsfordi jeg må. Noen ting må man bare. En begravelse. Et besøk. Noe som ødeleggerenergi-regnskapet. Noe som griper inn i hverdagen og ruinerer der det erytterst små marginer. Med total fokus på det som skal gjennomføres suger jegopp hvert minste gram av energi og holder pusten. Det snør. Uroen sprer seg ikroppen. Jeg senker hodet, lukker øynene og gjør det jeg må. Det tar 4 timer åkjøre. Det er trangt og tett i huset. Jeg sover på en madrass på gulvet. Dosen sovemedisinmå dobles. Det forventes min hjelp. Jeg mister oversikten og kontrollen. Går påautopilot. En time er en time. Den går hvis jeg bare lukker øynene og venter -smiler og gjennomfører. Snart er jeg hjemme.
Når det er over slapper jeg av ogpuster ut. Jeg vet at reaksjonen kommer. Oppgjørets time. Timene og dagene på sofaen. Umuligå sove. Kroppen verker, og ubehaget og utmattelsen river og sliter. Slik erdet. Min usynlige plageånd gir meg ikke ro. Slik blir det nok denne gangenogså.
Jeg prøver å slappe av… håper at det blir bedre denne gangen…

Mindfulness meditasjon....

2012-01-13T11:55:00.000-08:00

"Det oppmerksomme nærværet gjør det mulig å registrere sinnets og kroppens prosesser uten å rives med av disse. Man lar sanseinntrykk, følelser og fornemmelser komme, betrakter dem én for én, registrerer hvor de kommer fra og hvilke prosesser de skaper i sinnet, og lar dem så fare. Denne oppmerksomheten innebærer ingen bedømmelse. Man avviser ikke negative følelser og henger seg ikke opp i positive elementer, gjør ikke noe med dem annet enn å observere hvordan de kommer og går. Men den innsikten man dermed får i eget sinn, åpner for en indre prosess der man blir mindre utlevert til de ukontrollerte drivkreftene i sinnet og den smerten de innebærer."

Skremmende info om medisinbruk

2012-01-11T06:45:00.000-08:00

En altfor vanlig og altfor lite kjent konsekvens av behandling/bruk av psykofarmaka (beroligende og sovetabletter, anti - depressiva (lykkepiller)) og smertestillende er abstinens. Ved det menes fysiske og psykiske symptomer som kommer som en reaksjon på et kjemisk substans som kroppen venner seg til eller ikke lenger tilføres kroppen (f.eks ved brå seponering)
Kjenner man ikke til hva abstinenssymptomer en kan få av disse medikamenter så er det veldig lett å tolke symptomene som en sykdom som bryter ut når man slutter med tabletter eller under nedtrapping.

På grunn av mangel på kunnskap om abstinens og feiltolking av symptomer som kan komme har veldig mange fått forlenget sitt lidende og sin tablettavhengighet med mange år.

Hvis/når bivirkningene kommer blir dette sjelden sett som et resultat av medisineringen, men som en utvidelse av den opprinnelige diagnose (hvis en sådan finnes). Eller andre årsaker blir brukt. Mange ender opp i en evig runddans mellom fastleger, psykiatri og andre deler av behandlingsapparatet, men blir sjelden eller aldr i tatt på alvor i forhold til bivirkninger og oppfølging. Bivirkninger kan være årsaken til det meste av de ubehag som oppleves både psykisk og fysisk ved bruk av disse typer medikamenter. Konsekvensene kan bli alvorlige og livsødeleggende for den det gjelder samt hans/ hennes familie, venner, jobb, økonomi, livskvalitet etc.

Mange brukere får ofte plagsomme symptomer, psykisk og fysisk. Plagene man fikk medisiner for kan forsterkes under medisineringen (den paradoksale effekt) og forverres når man prøver å slutte med medikamentene. Årsakene til plagene som kan oppstå etter en tidsbruk kan være at du har utviklet toleranseabstinens. Dette er et lite påaktet problem som oftest blir oversett.

Toleranseabstinens oppstår fordi brukere etter hvert utvikler avhengighet og at kroppen "skriker" etter mer medikamenter. De fleste brukere forholder seg til den dose som er bestemt av lege uten å høyne inntak av medikamentet. Dette kan medføre at bruker blir gående i en smertefull toleranseabstinens døgnet rundt uten å vite at dette skyldes medikamentenes virkning på kroppen.
Det er viktig å være oppmerksom på at lavdoseinntak av medikamenter kan gi de samme bivirkninger som høydoseinntak.

Kilde:
http://www.medisinmotpiller.no

En aktiv holdning til egen helse

2011-12-29T05:38:00.000-08:00

Det uløselige forholdet mellom kropp og psyke har vært kjent i uminnelige tider, men moderne vitenskap har hatt en tendens til å se kropp og sinn som to atskilte størrelser, og dermed inntatt en enten (psyke) eller (kropp) holdning. Vi er stadig mer tverrfaglig oppmerksom på at en slik dualisme er kunstig, men i praksis hender det at vi ignorerer sammenhengen mellom kropp og sinn. Forståelsen for at tro, holdning, tanke og følelse henger sammen og påvirker hele systemet fra fysisk til psykisk og vice versa, gjør at vi kan forholde oss mer aktive til vår egen helse. At vår innstilling til livet og sykdom har en helt reelt og fysisk påvirkningskraft, er på sett og vis en kurativ erkjennelse. Vi trenger ikke å være et passivt offer for sykdommens ubønnhørlige angrep, men snarere en aktiv aktør som kan påvirke vår livssituasjon i ulike retninger, både negativt og positivt.

Agent i eget liv

Dersom vi i møte med smerte og lidelse foreskrives en behandling hvor vi selv er den sentrale aktøren, kan det hende at resultatet blir overraskende bra. Når vi selv initierer og iverksetter et tiltak for bedring, stimuleres den delen av hjernen som befester vårt initiativ og livskraft. Vi stimulerer blant annet søke-systemet i hjernen som på sett og vis er det nevrologiske utgangspunktet for en utadvent og aktiv deltakelse i oss selv og livet. Det er med andre ord selve motsatsen til de emosjonelle systemene som aktiverer panikk, frykt og tilbaketrekning. Sannsynligvis vil terapeutiske tiltak som stimulerer mennesket til å være en aktiv agent i sin egen tilfriskningsprosess høste de beste resultatene. Når vi selv anstrenger oss for å skape positiv endring, er det noe vi eier for alltid, mens medisiner ofte er noe vi kjøper og effekten er dermed på lånt tid. Dette respresenterer på ingen måte en absolutt sannhet, men er skrevet med store ord for å tydeliggjøre at man i veldig mange sammenhenger kan skape store endringer i eget liv ved å endre innstilling.

Psykiske lidelser

I kontakt med moderat til alvorlige psykiske lidelser vil man som kliniker ofte sitte med en fornemmelse av at mye patologi nettopp handler om pasientens tilbaketrukne posisjon som en slags passiv passasjer i eget liv. Utrygghet og lav selvfølelse er to stikkord som danner et bakteppe hvor pasienten i liten grad tror på egne muligheter til å influere på egen helse og livsførsel. De blir ofte liggende i en slags skyttergrav og vente på at krigen skal gå over av seg selv, mens deres egne symptomer blir stadig verre. De hemmes i sin egen livsførsel, ofte som følge av uheldige erfaringsgeneralisering som skriver seg inn i den mentale biologien og blir førende for oppfattelsen av eget liv. Og på den måten blir deres posisjon stadig mer tilknappet.

”Hvis det skal skje noen endring som gir litt pusterom og symptomlette, må den ”utrygge” verden der ute endre seg, og før det eventuelt skjer, må jeg, for sikkerhets skyld, opprettholde min beredskap.”

Slik forsterkes et negativt mønster hvor personenes mentale kapital i hovedskap investeres i beredskapstiltak (frykt, panikk og tilbaketrekning), og behovet for medikamenter som døyver smertene i den indre kampen synes stadig mer maktpåliggende. Medisiner kan gi en midlertidig og helt nødvendig avlastning (og det kan medføre en hurtig symptomlette), men tilfriskning er i mange sammenhenger nødt til å involvere flere tiltak, og spesielt vårt eget initiativ.

I håpefull ånd vil jeg med forsiktighet påstå at mye lidelse og sykdom kan avhjelpes med indre styrke og psykologiske bestrebelser i kombinasjon med en følelse av ansvar og påvirkningskraft i eget liv. Motsatt kan en avventende, unnvikende eller ansvarsvegrende holdning til egen sykdom forverre og kronifisere sykdom eller plassere oss i en offerposisjon i møte med livets motbør.

Man opplever kun forandring man evner å etablere mot og styrke til å bevege seg i sitt indre landskap og åpne seg for nye måter å se seg selv og verden på.

Kilde:
En aktiv holdning til egen helse - Webpsykologen

Psykisk eller fysisk?

2011-12-28T13:38:00.000-08:00

Så er diskusjonene i gang igjen! Psykisk eller fysisk?

Kronikk i Aftenposten 27.11.2011:

Det udelte mennesket

«Fysisk!» sier noen. «Psykisk!» hevder andre. Slike ukritiske og polariserte påstander er blitt et alvorlig hinder for forståelse av sykdom i vårt samfunn.

*****************************************************

Når helseparadigmer faller

Hvorfor blir noen pasienter så sinte når man diskuterer sammenhengen mellom kropp og sinn?

Friske folk blir ofte overrasket over frustrasjonen det vekker hvis de tar opp temaet psyke og soma i møte med noen som er kronisk syk, eller forteller at ”hvordan du tenker påvirker helsa”. Du risikerer å få en kald skulder i beste fall, eller en reel utskjelling hvis du har uflaks.
******************************************************
I julen har jeg lest om oppmerksomhetstrening (mindfulness). Jeg tror vi som mennesker har stor mulighet til å påvirke egen helse ved måten vi tenker, snakker og oppfører oss på. Uansett hvilke sykdommer vi har så har det mye å si hvordan vi håndterer dette. Det gjelder ikke bare sykdom, men også andre lidelser, og ellers vanskeligheter vi møter i livet. Det kan være ulykker og tap, og mange andre hendelser.
Det som er sikkert er at vi en gang i livet vil støte på en eller annen vanskelighet. Livet er hardt, og det finnes ingen 'pink princess world'. Uansett hva slags bagasje vi har med oss fra fortiden betyr det definitivt mye for vår helse hvordan vi møter sykdom, lidelse og vanskeligheter. Noen ganger når jeg snakker med mennesker blir jeg slått av hvor lite gjennomtenkte ideer og tanker som finnes i hodene deres. Hvor er det blitt av klokskap og visdom? Selvkontroll ser ut til å være et ukjent begrep. Ofte er det bare snakk om å ha og eie og syte og klage. Synd... Er folk i den vestlige verden for bortskjemte?
Noen ganger gjelder faktisk den gamle regelen å ta seg selv i nakken og løfte seg opp av myra før en synker nedi. Jeg har prøvd, og det virket. Jeg lever fortsatt og har tro på å skjerpe egne sanser og tanker. Det er en spennende verden å dykke i. Vi kan forandre vår opplevelse av vår tilstand og ta styringen i vårt eget liv. Og jeg våger å si at jeg tror vi blir friskere også. Smil og latter øker nivået av endorfiner i kroppen og gjør at humøret og livsmotet stiger. Det er bevist. Det er herved ingen tvil om hva mitt nyttårsforsett er :-)

God jul!

2011-12-22T13:14:00.001-08:00

Den ødeleggende skyldfølelsen

2011-12-20T15:13:00.000-08:00

Skyldfølelse er en kognitiv eller følelsesmessig opplevelse somoppstår når en person oppfatter eller tror, det være seg reellt eller ikke, athan eller hun har brutt en eller annen moralsk standard, og haren vesentlig grad av ansvar for at denneovertredelsen har skjedd. Skyldfølelse er nært relatert til følelsen av anger.

Skyldfølelse er like vanlig som kjærlighet og likeskadelig som hat. Den er mer snikende, vanskeliggere å slippe unna og merødeleggende enn begjær, ambisjon elle forfengelighet.
De fleste av oss lider av den av og til, noen av oss lider heletiden. Jo mer dubryr deg om andre og jo mer følsom og forståelsesfull du er, desto mersannsynlig er det at du vil lide

Fanatikere vet ikke hva skyldfølelse er. De er så fulle av selvrettferdigindignasjon at de ikke har plass til tvil på seg selv. Fordi de blir drevet aven kraft som virker større og mektigere enn alt annet, bekymrer deg seg aldrifor hva andre mennesker mener. Den ensrettede besettelsen som driverfanatikeren, levner ikke plass for slike utrykk for følsomhet som anger og skam– basismaterialene som vi andre får skyldfølelse fra.

Psykopater er fri for skyldfølelse fordi de ikke har følelser som kjærlighet ogforståelse. Siden dette er følelser som direkte kan skape skyldfølelse, erpsykopaten immun. Når man ikke bryr seg om noe, er det umulig å føle segskyldig.

Vi har lett for å tenke på skyldfølelse som en enkel følelse. Vi vet at vi fårskyldfølelse når vi gjør noe vi vet er galt. Den enkleste type skyldfølelse erden vi får når vi har knust et vindu, tatt noen uten å betale for det, ellerbrutt en lov.

Men mesteparten av vår skyldfølelse er ikke slik. De fleste virkelig skadeligeog ødeleggende følelser kommer ikke av noen forbrytelse, ikke gang av en litenforseelse, men av en vag og ødeleggende følelse av selvkritikk, og av enoverveldende følelse av utilstrekkelighet. Den er ofte inspirert av enmanglende evne til å oppfylle forventninger fra dem vi beundrer mest.

Størsteparten av vår skyldfølelse oppstår som resultat av manipulasjon (bevissteller ubevisst) fra dem vi respekterer mest og mest glad i. De som mestkjærlige og føler mest for menneskene rundt seg, er dem som har størst risikofor å bli plaget av skyldfølelse.

Det er vanskelig å definere skyldfølelse. I praksis synes de fleste at det ervanskelig å skille mellom den smerte og frykt skyldfølelsen inspirerer til, ogdet vi vanligvis kaller samvittigheten. Denne udefinerbare indreselvreguleringsmekanismen bruker vi for å straffe oss selv når vi har gjort noegalt,. Men det er forskjeller mellom de to. Samvittigheten er en klart definertskillelinje som skiller godt fra ondt og dårlig fra bra. Det er aldri mye tvilom hvorvidt noe kommer inn under kategorien godt eller ondt. Men følelsen avskyld vi opplever når vi tror vi kan ha gjort neo galt (eller mest vanlig, ikkehar gjort det riktige), er helt og holdent et indre problem. Det er noe vi gjørmot oss selv fordi vi føler at vi har sviktet. Vi har unnlatt å gjøre noe vifølte vet vi burde ha gjort. Eller vi kan ha gjort noe som vi føler at vi ikkeskulle ha gjort. Uansett er resultatet det samme. Vi torturerer oss selv medbeskyldinger. Vi anklager oss selv, vi finner oss selv skyldige. Skyldfølelseer en av de sterkeste og mest skadelige menneskelig følelse, og ironisk nok erdet en følelse som kommer av kjærlighet, omtanke og respekt.

Detfinnes så mange mulige kilder til skyldfølelse at det nærmeste er umulig åklassifisere alle sammen. Men mesteparten av all skyldfølelse passer inn i enav to hovedkategorier.

Denene er våre personlige forhold til andre mennesker. Skyldfølelse som kommer innunder denne kategorien, er sannsynligvis den mest skadelige typen, for den erbestandig inspirert av mennesker hvis følelser og meninger virespekterer.

Samfunnet, eller for å være mer nøyaktig, kravene og forventningene fra våreomgivelser, skaper skyldfølelse som tilhører den andre kategorien. De fleste avoss har en innebygget følelse av hva som er galt og hva som er riktig, og hvisvi overskrider den, får vi skyldfølelse. Denne følelsen av rett og galt er ikkenoe mystisk nedarvet noe, ikke er den guddommelig, og ikke er den det samme somsamvittighet. Den kommer fra religiøse sosiale fordommer som vi har dannet ossut fra eksempler og det vi har lært. Noen av disse kreftene virker sunne, enkleog logiske, andre er vanskeligere å forklare.

Defleste av oss får skyldfølelse hvis vi stjeler, for stjeling er en antisosialhandling, noen som er galt. Andre typer skyldfølelse er vanskeligere åforeklare fordi de utvikler seg fra fordommer og frykt som det ikke er lett åfastslå årsaken til.

Det er mange av oss som får skyldfølelse hvis vi ligger lenge lørdag og søndagmorgen, vi tjener penger lett, hvis vi lar noen se oss nakne på offentlig sted,eller hvis vi går på kino om etter middagen mens vi egentlig burde vært påjobb.

Denne type skyldfølelse blir skapt av sosial regler, formet f.eks av religiøseledere, politikere og lærere. Skyldfølelse er skadelig for oss, den fåross til å føle oss mindreverdige og utilstrekkelig og skader vår selvtillit ogvår selvaktelse.

Når vi får skyldfølelse fordi vi ikke har klart å leve opp til forventningenevåre omgivelse har til oss, det kan være slektninger, venner eller lærere,føler vi oss usikre og mister litt av selvtilliten. Graden av kjærlighet ogbeundring vi føler for de menneskene vi tror vi har sviktet, bestemmer hvor myeskyldfølelse vi får. For de fleste av oss oppstår denne følelsen allerhelst i forholdet til foreldrene våre. Når vi føler ast vi har sviktet dem, kanvi straffe oss selv utrolige strengt.

Detindre presset som vår skyldfølelse skaper, er den aller mest skadeligetypestress, fordi det er umulig å slippe unna og fordi konsekvensene kan bli såvidtrekkende. Mange arbeidsnarkomane som ikke klarer å slappe av, menuavlatelig tvinger seg selv til å arbeide hardere og hardere blir drevet avmangel på selvfølelse og intens frykt for å feile. Mange individer som driverseg selv for hardt, uansett hvor mye de oppnår gjør det fordi de har enuendelig følelse av ikke å strekke til som de ikke kan slippe unna. Den kanstamme fra den tiden da det de aller helst ønsker var å få ros av foreldrenesine. Skyldfølelse er en viktig årsak til hjertefeil, irritabel tykktarm,hodepine og hundre andre stressrelaterte lidelser.

Følgende artikkel fra Webpsykologen.no er også svært nyttig lesning:
Samvittighetsangst

Tankenes tyranni

2011-12-14T01:25:00.000-08:00

Hvem har ikke opplevd at tankene tar oss med på sine egnereiser. Alt i oss trer tilbake mens det blir intens aktivitet i hodet. Tankertennes som en gnist fra en lighter og det blaffer opp og vi dras raskt avgårde, løftes opp og flyr av sted over mark og hav til vi når stedet der detskjer hendelser vi blir med på. Tankeflukten tar oss med til nye muligheter ogutfordringer som skaper spenning og aktivitet. Ideer oppstår og fantastiskemuligheter oppstår. Vi kan fly lenge på denne bølgen, og den kan bli så sterkat vi straks må skride til verket og sette idèene ut i livet. Umiddelbart. Midtpå natten, når som helst, idèene er ikke tålmodige, men maner en opp av sengenfor i det minste å skrive det ned.

Det kan også utspenne seg dramatiske hendelser der itankefeltet, og ofte dukker det opp katastrofetanker og skremmende hendelsersom gjør oss engstelige og redde. Det blaffer opp og vi kan trekke konklusjonersom setter oss ut av spill og som får oss til å tro at vi må handle raskt, meden gang. Ellers skjer det vi frykter. Angst kan oppstå herfra. Tankene kansette i gang kroppslige prosesser som økt adrenalin, hjertebank, uro ogkaldsvetting. Tankene er utrolig sterke. De kan anklage og bebreide oss ogkaste på oss følelser av skam og skyld så sterke at de utmanøvrerer ossfullstendig. Når tankene blir en trussel og en fiende kan de styre hele den normalemenneskelige funksjonen og sette oss fullstendig ut. Det kan ende med skyldfølelse, panikk og fysiske reaksjoner som kvalme og utmattelse.

Ofte opplever vi at tankene ikke er riktige. Når vikommer tilbake til oss selv og har fått konferert med andre og innhentetopplysninger skjønner vi at situasjonen var ikke slik som vi trodde. Det vifryktet var ikke i nærheten av å skje, og lidelsen vi opplevde var helturealistisk. Tankene var altså ikke sanne. De tok bare av sted og skapte seg omtil et scenario vi lot oss innta oss og slå oss helt ut. Gode ideer som oppstoi tankereisen går ikke heller alltid an å sette ut i praksis. Det er ideer vibare må smile av i etterkant selv om de fremstod som geniale i tankeintensitetenshete.

Det er ganske utrolig å tenke på at tankene og sinnetvårt kan reise av sted med oss, fortelle oss løgner om oss selv og andre oggjøre seg opp en mening og ting i livet vårt som ikke er til å stole på. Og visluker alt rått uten i det hele tatt å still spørsmål om det virkelig er noe idet tankene serverer oss. Det er faktisk ganske viktig å forstå rekkevidden av.Det kan jo ta styringen på livet vårt og føre til at vi får oppfatninger om ossselv og andre som ikke stemmer og som kan gjøre livet til en lidelse. Ja detkan faktisk føre til psykiske lidelser som angst og depresjon.

Hvem og hva er tankene? Hvorfor har de så vanvittig stormakt? Hvor kommer de fra og hvordan kan vi styre de? Det virker som om sinnetvårt småsnakker med seg selv hele tiden, trekker konklusjoner og vurderer hvasom er galt og riktig, bra og dårlig. Sinnet dominerer hvem vi er og hva vigjør og er med på å styre våre liv videre. Og vi godtar dette uten å stillespørsmål. Vi tror fullt og fast på at tankene våre innehar den hele og fullesannhet og er kvalifisert til å være vår veiviser i livets alvorlige spørsmål.

Når vi blir klar over dette får vi et annet forhold tiltankene. Vi skjønner at det er ikke alltid lurt å fyre opp undertankevirksomheten uten å sjekke om opplysningene er riktige. Vi skjønner atnoen ganger er det lurt å stenge av for alle ideene og katastrofetankene ogikke gi de så mye oppmerksomhet. Tankene vil fortsette å komme. Det kan vi ikkehindre. Men det går an å holde seg til ‘inn gjennom det ene øret og ut gjennomdet andre’, og forholde seg til tankene på en annen måte. Det å ikke gi tankenenæring men forholde seg til de som et masete barn kan være utrolig nyttig. Detgir ro i kroppen, forhindrer angst og hypomane luftseilaser. Det viser en klokmodenhet der vi forstår hva som skal til for å beholde kontrollen.

Det gjelder å ikke tro på alt vi tenker. Det gjelder åtrå litt tilbake og se seg selv litt utenifra og vurdere objektivt for så åsortere og legge vekk det unyttige.

Vi er ikke tankene våre. Vi er noe mer, og vi inneharstyrke, kunnskap og egenskaper som må få plass til å utvikle seg og gi livetmening uten tankenes fullstendige dominans.

Det handler ikke om å slutteå tenke, ikke om at tanker er feil, heller ikke om å tenke positivt, og ikke omå kjempe i mot tankene. Tvert imot handler det om å observere tankene, leggemerke til hvordan de kommer og går helt av seg selv, og dermed komme tilerkjennelsen at du ikke trenger å ta tankene så høytidelig. Det er jo baretanker.

Jul med storband!

2011-12-13T00:25:00.000-08:00

Ingenting er som skikkelig storbandmusikk i førjulstiden! Jeg er selv storbandmusiker og har spilt trombone i storband i 25 år (!) og jeg kjenner svingfoten vippe og rytmen engasjere når julemusikken spilles av saftige storband!
Storbandet har vært en trygg og god link til den normale verden etter at jeg ble syk. Og er man èn gang blitt storband-elsker så er man det for alltid ;-)

Om sykdommens utfordringer og sinnets iboende muligheter.

2011-12-05T08:15:00.001-08:00

Det å bli syk er en stor belastning for helemennesket. Når kroppen svikter er det mange følelser som settes i sving. Den kroppensom har fulgt oss i tykt og tynt i gjennom mange år og spilt på lag med ossbegynner plutselig å svikte. Dette er et uventet sjokk og medfører mange vondefølelser. Når vi er friske tenker vi ikke på sykdom, og at kan ramme oss. Nårdet skjer er totalopplevelsen mye mer enn bare det fysiske. Følelsen av maktesløshetog å komme til kort, samt å oppleve å ikke klare det man gjorde før er sværtdeprimerende. Det kan være aktiviteter vi ikke lenger kan gjøre, roller vi ikkekan fylle. Det kan være stundene og dagene som vi ikke lenger orker åha sammen med de vi er glade i. Og det er som regel smerter som skal håndteresi tillegg til lege- og sykehusbesøk, samt usikkerhet om prognoser og fremtiden.Og rollen vi har i arbeidslivet blir plutselig endret, og det er ikke alltidarbeidsgiver forstår. For ikke å snakke om følelsen av å ikke klare å gå påjobb, en jobb vi gjerne trives godt med. Og vi blir frarøvet kolleger ogarbeidsmiljø. Livet går plutselig videre mens vi blir satt på sidelinjen uten åkunne bidra lenger. Ja følelsen av tristhet og sorg kan faktisk bli overveldende.

Den enorme skuffelsen som kommer når man får viteat lidelsen er kronisk og at det ikke finnes medisiner eller behandling, kanvære vanskelig å håndtere. Man mister håpet om at ting kan bli bedre, ogautomatisk flimrer det opp dystre filmer i hodet som svartmaler ogkrisemaksimerer hvordan dette blir å leve med resten av livet.

Det å miste helse, eller få en diagnose setteri gang en rekke følelser som må håndteres på en eller annen måte. Det skjer ipsyken, på det mentale planet. Hva og hvordan vi tenker og hvordan vi håndtererdet å være syk er avgjørende for fremtiden og resten av livet. Det utspillerseg en kamp i den kompliserte delen av mennesket som ingen lege noen gang harklart å finne ut av – hjernen, følelsene, sinnet og vårt indre. Den delen somigjen kan påvirke kroppens funksjoner, og som er totalt avgjørende for hvordanlivskvaliteten til et menneske er. Dette gjelder uansett hvilken diagnose manhar fått.

Smerten vi føler kan utløse gråt og sinne, og detkan gjerne gå ut over de nærmeste og de vi er mest glade i. Så følger gjernedårlig samvittighet fordi man lar sinnet gå ut over andre, og man føler segussel og til belastning for andre. Det blir en ekstra byrde å bære. Følelseneblir så overveldende at vi går i forsvarsposisjon.

Det er viktig å gråte. Ved å gråte gir vi fra osskontrollen og bare lar det får renne over. Det er godt å ha en skulder å gråtepå. Det er viktig å si til seg selv at det er i orden å slippe løs gråten. Detløsner opp sinne og bitterhet, og gjør at spenninger slipper taket. Å få gråtekan ofte gi noe av samme effekten som å ta beroligende medisiner.

Det er viktig å prate. Det er godt å ha noen somkan lytte. Det er godt å føle at men får lov til å klage og syte og utrykkefrustrasjon over å ha fått en kronisk lidelse. Det hjelper faktisk. Det letterpå trykket. Vi som har noen som stryker oss over håret og kysser oss på kinneter fantastisk heldige. Det skulle ha vært en pårørende-reward vi kunne dele ut!

Så en viktig ting – AKSEPTERING. Å akseptere situasjonenbetyr ikke å godta den eller resignere. AKSEPTERING er det samme som å slutte åkrige. Det er det motsatte av stressrespons, og det gir kroppen ro. Livet ersom det er, ikke som det burde være. Akseptering åpner opp for nye tanker ogskaper en beslutsomhet om å løse problemer og finne nye veier videre.Akseptering skaper nytt mot og kreative løsninger. Det ligger også livsglede iakseptering. Det frigjør galgenhumor og latter midt oppi elendigheten.

Min sønn ble lammet fra nakken og ned da han var 21år. Jeg har aldri sett eller hørt om noen som har taklet sin situasjon så godtsom han. Han har lært meg om AKSEPTERING og om å godta å måtte gjøre ting på enny måte. Og han har kommet seg gjennom vanvittige utfordringer utenproffesjonell hjelp. Og nøkkelen hans gjennom kampen har vært nettoppAKSEPTERING. Han har ikke et tomt ‘rullstolbruker-blikk’, men gnist, motivasjonog galgenhumor. Han har ikke resignert, men studerer ved universitetet. Han haralltid tid til å samtale og lytte og sette seg inn i andres liv, og han haralltid gode og kloke råd. Det er imponerende! Jeg blir skamfull når samtalen vårender med at han trøster meg og ikke motsatt.

Vi kan gjøre noe med hvordan vi tenker og håndtererden situasjonen vi er kommet i. Det finnes undersøkelser som viser at hjernenkan forandre seg etter hvordan vi trener den. Hjernen er bevegelig ogpåvirkelig, og vi kan selv bestemme hva vi vil fokusere på. Dette åpner formange muligheter. Vi kjenner til at kroppen kan trenes og at musklene vil blistørre når vi pumper jern og løper. Men vi kan faktisk trene hjernen også. Vitrenger ikke være en slave av vårt egne tanker. Det er bevist at mennesker somer flinke til noe, f.eks. pianospill eller sjakkspill har større aktivitet i enviss del av hjernen, og det samme med andre fagområder. Slik kan vi ogsåpåvirke hjernen, ta i bruk nye området av den. Uansett hvilken sykdom man harså er dette en verktøykasse vi kan bli kjent med og bruke bevisst.

Det finnes som kjent flere retninger som hevder atdu kan «tenke deg frisk», noe som ofte er humbug og handler om å grabbe til segpengene til syke og fortvilte mennesker. Men det finnes også seriøs litteratur somforteller om hjernen og dens muligheter. Det begynner med å AKSEPTERE sinsituasjon, slutte å krige, og finne en alternativ måte å tenke på for ikke å synkened i fortvilelsen. Det er lurt å prøve å se seg selv utenfra og observerehvordan man tenker og hva man gjør, som om det er et annet menneske manobserverer. Da kan man lære mye og raskt se fastlåste tankemønster som gjør atman påfører seg selv ekstra smerte og lidelse.

La oss utforske de mulighetene vi har somressurssterke og sterke mennesker. For det er vi fortsatt, tross sykdommen! Laoss lære oss å AKSEPTERE og finne en ny livskvalitet midt oppi alle symptomene.Ikke la sykdommen trekke oss ned, eller la tankene bombardere oss, men la ossholde fast ved mulighetene og finne nye mål å strekke oss mot!

Usynlig syke = useriøse

2011-11-21T06:42:00.001-08:00

“Hjelp oss” aksjonen fra Fibromyalgipasienter og ME sykepå Arbeiderpartiets Facebook vegg ble idag stemplet som spam, ogpasientenes rop om hjelp ble filtrert bort. På twitter skriverarbeiderpartipolitiker Bjørn Jarle Røberg-Larsen at han skal slutte ågjøre noe som helst for å hjelpe de ME syke, i usedvanlig opprørte ordelagkaller han aksjonen for “useriøs sjikane” – og de som støtter aksjonen kallerhan “dumme” og “patetiske”.
Dette er bare helt utrolig. Les mer her:
http://diagnostisert.no/2011/11/21/usynlig-syke-useri%C3%B8se/

Om å være sin egen støttespiller

2011-11-18T05:10:00.001-08:00

Hvor syke må vi bli for at vi skal kunne føle medlidenhetmed oss selv? Da tenker jeg på medlidenhet og ikke sutring. Medlidenhet ogforståelse slik vi ville følt det for en god venn. Vier opplært til å sette veldig store krav til oss selv. Media gjentar om og omigjen at vi må spise sunt og trene mye, og de som har barn eller skal ha barner overlesset med råd fra bedrevitende om alt fra amming, kosthold ogbarneoppdragelse til fysiske og psykiske konsekvenser av hva gale valg kan føretil. Vi er rett og slett fullstappet av informasjon om hva som skal gi oss detperfekte liv uten sykdom og skader. Og det forventes aktivitet, sunnhet,suksess i arbeidslivet og strålende barn og familieliv. Hva slags mal eregentlig det spør jeg? Etter internett og ubegrenset tilgang til informasjon komhar jeg ofte angret bittert og kritisert meg selv for feilene jeg har gjort tidligerei livet i forhold til malen som ropes ut overalt. Jeg ble min egen fiende, ogdømte og straffet meg selv hardt og ubarmhjertig. Selv da jeg ble syk fortsattejeg å straffe meg selv. Andre forsto meg og hadde medlidenhet, men ikke jegselv. Det hjalp ikke hva de sa.

Man blir aldri frisk hvis man ikke tar hensyn til seg selvog lytter til sin egen kropp og sin egen magefølelse. Vi har fått et liv, ogdet er oss selv som skal fylle det med mening. Samfunnets mal er ikke alltidrett. Vi hører stadig at nå er det ikke sunt lenger å spise eller gjøreforskjellige ting. Jaså, har det plutselig forandret seg? Hva med å lytte tilseg selv? Hva med å kose seg litt? Nyte livet, ikke bare stresse for å fåperfekt kropp og pedagogisk riktig oppdratte barn? Hva med å si nei av og til? Selvom noen skulle bli skuffet?

Dårlig samvittighet er med å trigge stressresponseni kroppen. Det er ingenting som er så slitsomt å bære på som dårlig samvittighetog selvbebreidelse. Det gjør oss syke i lengden.

Om så sykdom inntreffer og barn opplever skuffelser og tøffeutfordringer så har ingen vondt av det. Motgang gjør sterk. Det som er viktiger at man stiller opp for seg selv. At man rett og slett er sin egenstøttespiller. Istedenfor å føle på dårlig samvittighet og mislykkethet vil detå gi seg selv rett føre til økt energi og til og med glede. Ta egneavgjørelser! Stol på de avgjørelsene du tar! Gi deg selv anerkjennelse og respekt! Vær sterk, og vær annerledes! Vær dinegen støttespiller!

Erfaringskonferansen om CFS/ME 11.11.11

2011-11-15T09:39:00.001-08:00

~SerendipityCat~ har skrevet referat fra Erfaringskonferansen om CFS/ME 11.11.11
En flott jobb! Takk til deg!
Bloggen hennes er forøvrig verdt å lese!

Ja det er det verdt det

2011-11-13T12:55:00.001-08:00

Familiesammenkomster er kjempekoselig! Glade barn,gjensynsglede, mange klemmer, kjempegod mat, masse skravling, god humor, latterog spøk, hengivenhet og fortrolighet, små og store sammen!

Men så utroligslitsomt… jeg ligger rett ut på sofaen. Jeg ser en gang til på tegningen fra Siriog tenker - ja det er verdt det!

Jeg skal legge meg nå, og i morgen skal jeg bare hvile….

Syke hverdagshelter

2011-11-09T12:14:00.000-08:00

Godt skrevet av Anbjørg Sætre Håtun i Aftenposten i dag:

"Vi lever i en tid hvor vi lett kan få inntrykk av at god helse er opp til oss selv. Og at det er mulig å ha full kontroll, være fri for sykdom og kunne leve lenge, bare vi trener nok, spiser riktig og stumper røyken. Ukeblader, aviser og medier generelt elsker jo å fortelle oss at vi kan styre vår egen helse.

Kampen mot sykdom er ofte en stille kamp, som i stor grad er usynlig. Det er derfor med god grunn vi skal applaudere og være stolte av mennesker som strever i møtet med sykdom. For det er uten tvil, en beundringsverdig innsats, det å kjempe, for å mestre motgang i livet."

Les artikkelen her:
http://www.aftenposten.no/meninger/Syke-hverdagshelter-6692725.html

Det er godt å ha noen støttespillere der ute!

Glemsomheten, og det evige håpet.

2011-11-08T10:36:00.000-08:00

Formen er bra og jeg har mange planer i dag! Så mange tingat jeg snart må finne en lapp og skrive ned. Jeg skal bake, være tidlig ute tiljul, for min datter venter baby rett rundt hjørnet! Å som jeg gleder meg! Jegmå visst kjøpe inn julegaver snart så jeg blir ferdig med det så fort som mulig,best å skrive ned de ønskene jeg vet om. Det kan alltids kjøpes når jegalikevel skal til butikken å handle mat i dag! Så vil jeg bake brød også!Overaske mannen min med nystekt brød og hjemmelaget tomatsuppe! Det blir flottå ha hjemmebakte brød i fryseren. Tror faktisk jeg skal bake et slag julekaker også.Det er fort gjort, og de kan jo bare stå i kakeboksen til jul uten å blidårlige. Får visst se til å komme meg opp og spise frokost snart og sette igang! Dette blir en god dag :-)

Kroppen verker og jeg ligger rett ut igjen. Etter den turentil butikken måtte jeg dra rett hjem. En runde i kolonialbutikken var nok.Trenger butikkene å være så store? Det er jo en hel treningsøkt å komme seggjennom. Bæreposene ble tunge, og det var et uoverkommelig arbeid å få alt påsin plass. Sulten ble jeg også, men jeg orker ikke å lage mat akkurat nå. Skalbare hvile litt først.

Jeg husker det jo nå. Slik var det jo i går også. Mangeplaner, men ingen energi. Hvordan kunne jeg glemme det? Planlegging ogaktivitetstilpasning er ord som sitter langt nedi halsen. De gjør meg kvalm.Hvorfor kan jeg ikke få gå i gang og gjøre det jeg har lyst til? Skuffelsenveller opp i meg. Jeg føler meg som en liten glad jentunge som springer ivrig ivei, og så står det en slem gutt bak hjørnet som stikker frem foten og spennerben på meg. Uventet går jeg i bakken, skrubber opp ansiktet og knærne. Tårenespretter. Æsj..

Hvorfor lærer jeg aldri? Hvorfor husker jeg ikke at dettekommer til å skje? Hver eneste gang jeg føler meg litt bedre så tror jeg at jeger frisk, og at ME er et slags insekt som lever i Afrika.

I morgen skal jeg planlegge litt bedre.. da skal jeg sannelig bakelitt.. jeg kan jo blande sammen ingrediensene i kveld, så er det gjort. Men detblir senere i kveld.. jeg må først hvileen stund til.. i morgen blir en bedre dag :-)

Mørket

2011-11-03T02:55:00.000-07:00

Det er mørkt når jeg våkner. Lyset har ikke fått mulighettil å trenge gjennom denne morgenen for tåken ligger tett. Litt dagslys siveralikevel inn og jeg skjønner at det ikke er natt. Det er ro. Mørket dekker overstresset og kravene som hverdagen ofte venter av meg. ME-dyret har kveilet segsammen og har skjønt at det blir ikke noe mas i dag. Frokosten smaker godt itusmørket. Bare stearinlysene blafrer med sitt gule beroligende lys og holderden indre aktiviteten nede. Jeg er glad i mørket. Det gode mørket er min venn. Dagenligger foran meg med ingen gjøremål. Jeg kan velge selv hva jeg vil gjøre. Jeg kanbli enig med ME-dyret og gjøre noe som gjør meg godt. I ro og fred. Det eringen sol i dag som stirrer forventende og krevende inn gjennom vinduet ogroper og maser om at jeg må se å komme meg ut. Ingen sol som avslører altstøvet i vinduskarmen og ber meg skynde meg å gjøre ting fordi den snartforsvinner. Fravær av solen skaper en lun, varm, rolig og trygg atmosfære. Jeg blirrolig. Mørket er min venn. Det forstår meg og stryker meg varsomt over kinnetog ber meg sette meg ned å hvile slik at kreftene kan komme tilbake. Det er godt jeg har mørket.

Helt utrolig

2011-10-25T05:50:00.000-07:00

Debatten som har rast de siste dagene avslører ting som bare erhelt utrolige. Leger som ikke vil eller ikke tør å støtte og behandleME-pasienter, fordi de blir sett ned på av kolleger. Og pasientene som bliromtalt som "ME-talibanere" fordi de står fast på at de har en fysisksykdom.

Leger og sykepleiere som sier «Ja, disseME-pasientene. Går brannalarmen, så tenker jeg de løper, jeg.» Eller dette somen annen lege sa: «På sykehusene blir ME-pasienter plassert der en ellerannen er dum nok til å jobbe med dem, for ingen vil ha dem,» Han turde ikke ståfrem med navn....

Les artikkelen av Jørgen Jelstad her:

Ta ME på alvor

Jørgen Jelstad har skrevet en bok "Debortgjemte", der han forteller om ME-syke og hvor dårlig behandling de fåri helsevesenet.

Hurra for Jørgen Jelstad som støtterME-saken og våger å si fra!

Norsk gjennombrudd kan løse ME-gåten. ME-pasienter kan bli friske med kreftmedisin.

2011-10-20T01:48:00.000-07:00

Det ser ut til at det finnes håp! Som en overraskelse kom dette på meg, og bekreftet det jeg allerede har tenkt mange ganger, at ME kan være en autoimmun sykdom. Dette leder ME-forskningen inn på et nytt spor, og plutselig er det mange muligheter for å finne årsaken til sykdommen!
En autoimmun sykdom er når kroppens celler tar feil og oppfatter kroppen som en fiende og går til angrep på egen kropp.

Det autonome nervesystemet er den delen av nervesystemet i kroppen som kontrollerer hormonene og de indre organene. Funksjonene kan bare i svært liten grad styres av bevisstheten, for det styres automatisk. Det kan f.eks. være varmereguleringen i kroppen, tarmfunksjonen, blærefunksjonen osv.

Når kroppens likevekt kan være truet, utløser og deltar det 'sympatiske nervesystemet' som er en del av det autonome nervesystemet i en stressreaksjon. I biologisk forstand er stress en fellesbetegnelse på stimuli som nervesystemet tolker som en trussel eller mulig fare. Hos ME-pasienter er stress-systemet i kroppen overaktivert og kommet ut av kontroll. Kroppen oppfatter stress for den minste ting, og stressreaksjonen fortsetter selvom 'faren er over'. Dette er en automatisk reaksjon som ikke kan kontrolleres av å 'prøve å ta seg sammen'. Det gir mening å høre at det er cellene i kroppen som gjør en feil her, og forskerne mener at kreftmedisinen Rituximab omslutter cellene og uskadeliggjør dem.

Les artiklene her:

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/norsk-gjennombrudd-kan-loese-megaaten-3519588.html

http://www.youtube.com/watch?v=lz0JhLli7AY

http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0026358

Syk, sterk, stolt, sexy!

2011-10-18T09:20:00.000-07:00

Lege ble pasient. Det er på tide å male et annet bilde av de langtidssyke enn det vi har sett i samfunnsdebatten hittil.
Det er viktig å få lov til å være syk når man er det, uten i tillegg å skulle bære på skam og stigma. Det gjør det lettere å bli frisk. Alle er vi sårbare. Alle kan vi rammes av sykdom og ulykker i livet. Når vi står sammen og støtter den som trenger det, er vi ikke bare sterkere selv, vi gjør også den andre sterkere. På den måten kan syke få være hele seg – sterke, stolte og sexy, til beste for samfunnet som helhet.

Les om MARIA GJERPE- utdannet lege fra UiO, blogger med prosjektmidler fra Fritt Ord: mariasmetode.no, fast blogger for Tidsskriftet for Den Norske Legeforening:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4258110.ece

Beslutninger - veien til personlig styrke

2011-09-19T10:50:00.000-07:00

"Hvis du ikke bestemmer deg for neste skritt, blir du stående hele livet på ett ben."(Kinesisk ordtak)

Du setter selv kursen i ditt eget liv
Mer enn noe annet så er det beslutningene dine som påvirker livet ditt, ikke de livsbetingelsene du er født og lever under. Hvis du bestemmer deg for det, så kan du forme livet ditt til å bli et eksempel til etterfølgelse. Hvordan? Ved å ta beslutninger i dag for hvordan du skal bruke resten av den tiden du har til rådighet. Og hvis du ikke tar noen beslutninger, så er det også en beslutning. En beslutning om å la deg lede av dine omgivelser snarere enn å sette kursen for din egen skjebne selv.

Du må forplikte deg til hvordan du ønsker å ha det og hvem du skal være, og virkelig ta inn over deg forskjellen mellom å være interessert i noe og å forplikte deg. Det er mange som sier: "Jeg skulle ønske jeg hadde en mer interessant jobb. "Jeg skulle ønske jeg tjente mer penger." "Jeg skulle ønske jeg hadde en kjæreste.” Dette er kraftløse utsagn. Helt uten retning, forpliktelse og kraft. Det er nesten det samme som å si, "jeg kunne tenke meg disse tingene, men er ikke særlig interessert i å gjøre noe for det." Det er mulig å endre sitt liv til det bedre, men det skjer ikke bare ved å ønske det.

Alt avhenger av hva du gjør, av handlingene dine. Handlinger fører til resultater, punktum. Hvorfor? Fordi handlinger setter i gang en årsakskjede. Hvis du ønsker å ta kontroll over ditt eget liv, ta en kikk de på handlingene du utfører regelmessig. Det er ikke det vi gjør en gang i blant som former våre liv, men det vi gjør regelmessig.

Powerful words

2011-08-15T02:28:00.001-07:00

Words have the power to inspire, heal, and transform. Just as they can have a positive affect, they can also be hurtful, especially when directed at ourselves. Do you really want to know howsomeone’s life is going or why it’s the way it is? If so, it’s important to actually listen to the words they use. I believe that you are the embodiment of your words. For example, if someone is constantly talking about misery and despair, then it’s most likely that theirlife is a reflection of what they’re saying. We all know someone in our lives like this. It can even be draining to be in their company. You come away feeling exhausted, as inadvertently, they are really sapping your precious energy whether you realize it or not.

My family had a rather unique mantra as I was growing up, namely: “We have no luck.” I grew up believing this and set my expectations accordingly. Of course, it’s not the sort of affirmation I'm suggesting here, and even though it wasn’t exactly a positive one, it was an affirmation nonetheless. If a child or if someone is told often enough that they’re dumb, useless, or stupid then that kid will eventually live the life. In some cases, it can have damaginglong-term affects, and I’ve met many people through my work who suffer to this day with the affects of such negative affirmations. The sad part of these stories is when they adopt the characteristics of those negative affirmations for themselves.

When you hear people saying negative things about themselves, they don’t seem to realize that just by saying them, it can manifest a negative personality trait. I’m sure you’veheard people say: “I am a loser,” or “I am so stupid,” or “I am trouble.” The use of the very words “I AM” is very powerful, as it encompasses your whole being and everything that you are. Equally, they can bemagical words if you just learn to watch the other words you combine with “I AM,” and understand the proper way affirmations work, and the power they hold.

An affirmation is a statement asserting the existence or the truth of something. To affirm simply means to make firm. Every word you speak or think is in itself an affirmation.Affirmations can be used in all areas of your life. To use affirmations properly and effectively, I have listed a few pointers to start you on your way to affirming the life you want and deserve.
Always use the first person when stating positive affirmations. For example: "I am healthy.” “I am calm and balanced.” “I am beautiful." “I amnow following my soul’s guidance." These are also great: “I attract.” “I choose.” “I have."

When using affirmations, always remember they’re meant to be used and affirmed in the present tense, in the here and now. For example, they should not be used like this: “I willhave a good relationship someday.” By saying it that way, you’re signaling to the Universe that it’s not important right now for a relationship, but sometime in the future. This is how it should be said: “ I am now attracting the perfect relationship into mylife.”

Repeat affirmations frequently and often. Speak or write out your affirmations 10 to15 times in a row, once in the morning and once in the evening. You can’t expect to say them just once and instill anypower in them. The more you say them and believe them, the more power you’re giving them, and better the chance of you manifesting them.
John Holland

Fakta om ME

2011-04-28T11:25:00.000-07:00

• ME kalles i den norske versjonen av WHOs internasjonale diagnosesystem ICD-10 for godartet myalgisk encefalomyelpati, og som postviralt utmattelsessyndrom. Syndromet blir også ofte kalt kronisk tretthetssyndrom (CFS).

• I Norge regner man med mellom 15.000- 20.000 ME-pasienter, ut fra britiske og amerikanske forskningsrapp. Det finnes norsk ingen oversikt/ registrering. ME rammer voksne og barn i alle aldre og begge kjønn, men i voksen alder flest kvinner.

• ME kjennetegnes spesielt ved ekstrem muskeltrøtthet og svikt i kognitive funksjoner ved minimal anstrengelse og aktivitet. I 70-80 prosent av tilfellene oppstår sykdommen akutt etter en infeksjon, men kan også utløses av vaksiner, miljøgifter, fysiske skader eller oppstå etter operasjoner.

• Symptomene svinger i art og intensitet. Utmattelse (ekstrem energisvikt), influensafølelse, sår hals, problemer med hukommelse, konsentrasjon, hodepine, søvnforstyrrelser, temperaturreguleringsforstyrrelser med nattesvette og lav feber og/ eller frysninger, unormal kroppstemperatur, blodtrykks- og hjerterytmeforstyrrelser, overfølsomhet overfor lys, lyd, lukt og berøring, muskel- og leddsmerter samt muskelrykninger og mage/ tarm-forstyrrelser.

• Det finnes ingen kur eller anerkjent behandling utover å lære seg mestringsteknikker som aktivitetsavpasning og energiøkonomisering.

********************************************************************

Ved ME/CFS foreligger det en langvarig, betydelig, uforklart utmattelse, uten normal hvilelindring. Utmattelsen forverres av anstrengelse og det foreligger en forlenget restitusjonstid. Smerter, søvnforstyrrelser og kognitive problemer er også en del av sykdomsbildet. I tillegg foreligger det tilleggssymptomer fra forskjellige organsystemer.
Hva skjer i kroppen?

Det er foreløpig ikke kjent hva som skjer i kroppen ved ME/CFS. Forskning tyder på at det bl.a. foreligger forandringer i immunsystemet og i det ubevisste (autonome) nervesystemet.

Hvilke symptomer har sykdommen?

Utmattelse, sykdomsfølelse, smerter i muskler og/eller ledd, hodepine, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, hjertebank, hyppig vannlatning, irritabel tykktarm, svimmelhet, nummenhet, kvalme, intoleranse for enkelte matvarer, sår hals, ømme lymfeknuter, overømfintlighet for sanseinntrykk med flere.

Hva forårsaker sykdommen?

ME/CFS er en kompleks sykdom der årsak og sykdomsmekanisme hittil er ukjent. 70 - 75% av tilfellene er utløst av en eller annen infeksjon, men det er usikkert hva som vedlikeholder sykdomsbildet når den utløsende infeksjonen er leget. ME kan også komme etter belastninger som skader, smerte, traumeopplevelser, følelsesmessige påkjenninger m.m. Det forskes både nasjonalt og internasjonalt på årsaker og sykdomsmekanismer.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved hjelp av klart definerte diagnosekriterier og på grunnlag av sykehistorie, klinisk undersøkelse og utelukkelse av annen sykdom som kan forklare symptombildet. For å utelukke annen sykdom tas det som regel en bred utredning med blodprøver og enkelte ganger vil det være behov for tilleggsundersøkelser som MR, EEG, 24 timers EKG osv.

Hvordan behandles sykdommen?

Det finnes lite dokumentasjon på effektiv behandling og ingen etablert behandling av sykdommen, men vi råder bl. a. til å avpasse aktivitetsnivået etter energimengden man opplever å ha til rådighet til enhver tid (aktivitetsavpasning). Det forskes både nasjonalt og internasjonalt på årsaker, sykdomsmekanismer og effektiv behandling av ME/CFS, uten at det hittil har fremkommet entydige svar.

Hvordan er forløpet?

Forløpet kan arte seg nokså forskjellig. Hos enkelte pasienter varer sykdommen kun noen måneder mens andre er syke i mange år. Vanligvis begynner sykdommen etter en infeksjon eller annen hendelse. Pasienten opplever utvikling av en uforklarlig utmattelse som reduserer tidligere aktivitetsnivå med minst 50 %. I tillegg oppstår det andre symptomer som smerter, søvnproblemer og konsentrasjons-/hukommelsesproblemer. Sykdommen pleier å gå utover arbeidsevne og funksjonsevne i hverdagen. Enkelte blir sengeliggende og har behov for pleie. Sykdommen pleier å stabilisere seg etter en tid og de aller fleste opplever etter det en sakte bedring.

Å leve med sykdommen

Det finnes mange mestringsteknikker man kan lære for å leve bedre med og sannsynligvis bli raskere bedre av ME/CFS. ME/CFS-senteret arrangerer i samarbeid med Lærings- og mestringssenteret mestringskurs for pasienter med ME.

Om å være sterk....

2011-03-30T08:33:00.000-07:00

Depresjon/angst er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at du har prøvd å være sterk altfor lenge.

Interessant utredningsveileder fra ME-senteret på Ullevål

2011-03-26T08:25:00.000-07:00

Den 2. desember ble det lagt ut to nye veiledere for utredning av ME på sidene til Ullevål:

http://menytt.wordpress.com/2010/12/05/interessant-utredningsveileder-fra-me-senteret-pa-ulleval/

~ME Nytt~
Nyheter om ME – Forskning, behandling, rehabilitering, helsepolitikk og mye mer.

Solskinnspsykologi

2011-02-22T10:53:00.000-08:00

Vi trenger alle forståelse og omsorg for å ha det bra. Mange mennesker med alvorlige og langvarige psykiske lidelser kan få det bra igjen. Mange er ikke klar over dette, og de lever i pessimisme og håpløshet. De trenger lys og varme. Lys symboliserer forståelse, mens varme symboliserer omsorg.

Selv mennesker med de mest alvorlige former for psykiske lidelser kan utvikle seg og overskride lidelsene sine hvis de får nok forståelse, omsorg og hjelp. Mange av pasientene tør ikke å foreta eksistensbevegelsen med å tre frem med seg selv. De har ofte blitt for lite bekreftet, og isteden avkreftet. Av og til har de opplevd komplekse og langvarige traumer og andre former for påkjenninger. De har beskyttet seg ved å trekke seg tilbake, og mange lever i former for følelsesmessige bunkerser. De har forsøker å stenge av følelsene og behovene sine for å beskytte seg mot mer smerte. De trenger lys og varme inn i bunkersene sine, og deretter må de få hjelp til å komme seg ut og finne sin plass under solen.

Det er stadig økende belegg for å hevde at manglende mestring av følelser er kilden til de aller fleste psykiske lidelser, og også til en rekke fysiske lidelser. Overveldende og vanskelige følelser som personen forsøker å mestre ved hjelp av avspalting, undertrykking, avstengning eller avledning er årsaken til svært mange psykiske lidelser. De holder ofte vonde og såre følelser for seg selv, og får da heller ikke den forståelse, støtte og hjelp vi alle trenger når vi har det vondt og vanskelig.

Hvis vi opplever sterke eller langvarige følelsesmessige påkjenninger med for lite forståelse og kjærlighet vil vi oppleve fysisk og psykisk stress som kan gjøre oss syke.

Det er mange felles trekk og likheter mellom de behandlingsformer som kan vise til gode resultater for mennesker med langvarige og alvorlige psykiske lidelser. De beste modellene fremmer pasientenes oppmerksomhet i forhold til sine egne opplevelser, og de fremmer en god forståelse og omsorg for disse opplevelsene.

Mange forstår ikke hvor viktig det er å blir forstått og bekreftet. Det er som å gi psyken og sjelen luft. Verdien av å ta våre egne følelsesmessige opplevelser på alvor er ekstrem, og det ligger en veldig kraft i menneskelig forståelse og bekreftelse. Forståelse og omsorg gjør alt så mye bedre. Det er det banale som er det sentrale!

Å komme seg videre etter sorg

2011-02-16T01:10:00.000-08:00

Traumatiske hendelser kan etterlate oss med en følelse av tomhet og utmattelse. Dødsfall, ulykker, tidlige traumer, samlivsbrudd, miste jobben er bare noen få eksempler på situasjoner som tapper oss for krefter og skyver det gode humøret ut i skyggen av vår bevissthet. Utenfor fortsetter verden som normalt, mens vi sitter med en følelse av at tiden har frosset oss fast til vanskjebnen. Noen klarer å fortsette i vanlige rutiner og besørge sitt daglige virke, men ofte har de en følelse av å være et tomt skall. Innvendig har det åpnet seg et stort tomrom, og livet oppleves som en nedslående affære. I slike sammenhenger snakker man ofte om ”å komme seg videre”. Dessverre er det slik at evnen til å komme seg videre er kraftig nedsatt i møte med kriser og traumer. Å komme seg videre står rett og slett ikke i samsvar med de følelsene vi er rammet av når livet plutselige tar vonde vendinger.

Les hele artikkelen her:

Å komme seg videre etter sorg

LIVE your life

2011-01-12T01:37:00.000-08:00

Sometimes you have to step back from your life for a moment and be an observer - instead of beeing in it.
And sometimes you have to take a step forward to make some decisions.
Don't live your life by default.......

Føler du for mye?

2011-01-11T04:12:00.000-08:00

Er du en person som føler for mye? Roter helligdager og ferier til følelsene og energien din?

Hvis du er en person som føler for mye, bringer høytiden ofte inn uante høyder når det gjelder egne og andres følelser. Velmenende tanker og stor omsorg vi ikke ante vi hadde gror opp og tar over tankene og følelsene. Familiedramaer blir vekket fra de døde, gamle sår, uvennskap og spenninger blir rotet i, og anger og dårlig samvittighet begynner å gnage. Mange tyr til rusproblemer og destruktive vaner. Vi blir tvunget til å tenke forsoning med alle, og mange vanskelige følelser begynner å putre inni oss. Det er som å ufrivillig ha kommet på en vill rollercoaster av følelser som ikke alltid tilhører oss selv.

For faktisk er det slik at vi som er ekstra følsomme, fanger opp og blir påvirket av andres følelser. Det er ofte forklaringen på indre uro og tungsinn vi ikke finner noen årsak til. Vi har den egenskapen at vi kan ”tune in” andres følelser uten at vi er klar over det. Vi plukker gjerne opp kroppspråk, stemmeleie, kroppsbevegelser, skjulte betydninger av det talte og uutalte, underliggende følelser, ja vi har til og med en skult innsikt i fortid, nåtid og fremtid. Vi suger opp andres angst, irritasjoner, bekymringer, frykt og sinne og det oppleves som om alle disse følelser er våre egne.Vi har en tendens til å bli så full av andres "ting" at det sliter oss ned med humør svinger, trøstespising, engstelse, depresjon eller utmattelse.

Vi vet alle hvordan det er å kjenne stresset og spenningen i det man kommer inn i et hektisk handlesenter rett før jul. Alle mennesker sprer sin energi rundt seg, og det er lett å både se og føle dette. Ofte kan vi bli både slitne og deprimerte etter å ha vært på et slikt sted selv om vi ikke har hatt det travelt selv, og det kan være at vi har blitt påvirket av andres sterke negative eller stressede utstråling.

I en verden som fokuserer på fakta og vitenskap, kan det være lett å riste på hodet av dette og tenke at slike overfølsomme personer er ”overnervøse”. Men vi vet at vi alle er født med å føle omsorg for hverandre, og at følelser spiller en viktig rolle i tilværelsen. Noen har denne evnen ekstra utviklet.

Vi som føler mye er mennesker med stor empati, evne til å lytte, hjelpe og elske. Og vi tar ofte bedre vare på andre enn oss selv. Men vi trenger å forstå hvordan vi kan bevare den indre roen, lære å gå inn i vår egen stillhet, og være klar over hva som skjer når massevis av følelser ”slår inn” nærmest ukontrollert. Det er viktig å skille ut andres følelser, og vite hva vi selv har ansvar for, og hva andre har ansvar for.

En god måte å koble seg fra følelsene på er å ”jorde” seg selv, sagt på gode norsk: ”komme seg ned på jorden”. Det kan være å ta en tur i naturen, spasere, trene eller ta en skitur. Bruke krefter og suge inn energien og roen fra naturen. Å være i vannet er også en fin måte å ”tømme hodet” på. Ta gjerne en tur i svømmehallen om vinteren, eller i sjøen om sommeren. Dette kan høres veldig enkelt ut, men det er faktisk veldig effektivt når man sliter med stor følsomhet for energier rundt seg.

Ta vare på ressursene

2011-01-01T12:23:00.000-08:00

"Hva går vi glipp av som samfunn når mennesker ikke får brukt sine ressurser? Bak de store tallene handler det om utfordringer i enkeltmenneskers liv. Vi må ikke plassere hverandre i grupper på en måte som fremmedgjør oss eller utvisker vår egenart. Setter vi prislapp på mennesker, fratar vi hverandre verdi, da gjør vi hverandre mindre."

-Kong Harald, Nyttårstalen 2010

En ME-syk's erfaring:

2010-12-21T05:42:00.000-08:00

"Jeg har vært i ganske bra form lenge nå, og har levd som "tilnærmet" frisk - da med å holde meg innenfor de grensene som sykdommen setter.
Faktisk tåler jeg en del aktivitet, når jeg gjør ting i eget tempo , porsjonerer energien og veksler i type aktivitet. Ved frokosten måtte jeg bare fortelle min kjære at : nei, jeg må nok droppe det møtet. Formen er elendig.

"Du tåler ikke når det er noe du MÅ , du" sa han. Han sa det i en nøytral tone, uten bebreidelse, men som en konstatering.

Likevel følte jeg trang til å forklare meg ...for det høres jo litt "viljestyrt" ut; får jeg gjøre som jeg vil - så går ting greit, hvis det er noe jeg MÅ - så takler jeg det ikke. Men, jeg orka ikke forklare, sa bare : "Ja, du har rett i det!" og det har han jo absolutt!

Jeg blir syk av press, selv om jeg har aldri så sterk vilje til og ønske om å jobbe!

Jeg er helt avhengig av å leve innenfor grensene - hvile etter søvn og la kropp og hode våkne til før jeg begynner med noe som helst. Ta ting i eget tempo. Krype opp i sofaen når jeg kjenner energien forsvinner, og helst før.

Ja, jeg har ME - og jeg klarer meg bra, sålenge jeg får "gjøre som jeg vil" og ikke MÅ
Må-ting utløser stress og gjerne lang tid i forveien fordi jeg blir så redd for ikke å klare det, ikke ha en god dag den dagen og dermed så får må-tingen konsekvenser lenge etterpå. Men å svippe impulsivt på handletur f.eks en god dag, det går fint, men hadde denne handleturen vært en må-ting så hadde den opplevdes anderledes..... Jeg også opplever at kroppen ikke tåler det å være forberedt til et gjøremål.

Som om forberedelsen er en for stor belastning og kroppen blir utslitt før en kommer igang.

En må lære seg til å leve på impuls."

Forurensede prøver ga falskt ME-håp

2010-12-21T05:17:00.000-08:00

Det lanseres stadig nye teorier om biologiske årsaker til CFS/ME. Alle mulige virus og andre mikroorganismer, slik som Giardia (som er en protozoo) er foreslått. Men avkreftes hver gang man prøver å bekrefte funnene.
Det eneste funnet som konsekvent gjøres hos disse pasientene er kombinasjonen av overprestering (høy aktivitet og høye forventninger til egne prestasjoner) og tilsynelatende fravær av erkjennelse av psykologisk stress samt en underskog av psykososiale belastninger. Men denne siden av saken er det ingen, aller minst pasientene selv, som vil forske på.

Det er dumt, særlig for pasientene, men også for dem som står rundt...

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7434382

Led deg selv, ikke la andre gjøre det

2010-12-11T04:34:00.000-08:00

Må ditt ego ha ekstern validering? Søker du ofte aksept hos andre? Lar du frykt og tvil overbemanne motivasjon og handling? Da er du nok ikke så selvvalidert som du kanskje skulle ønske du var. Å være selvvalidert vil si at all validering du trenger kommer fra deg selv. Det betyr at man lever i din egen virkelighet, man har en såpass sterk kjerne at du ikke lar deg påvirke av de overnevnte punktene.

Les denne interessante artikkelen her:

Led deg selv

Støtt opprettholdelsen av ME-tilbudet på Sølvskottberget Rehabiliteringssenter

2010-11-23T13:17:00.000-08:00

Sølvskottberget rehabiliteringssenter er det eneste i landet som tilbyr behandling for ME-syke. Nå har Helse Sør Øst avslått å fornye avtalen med senteret fra og med nyttår. Det er en skam. Jeg håper virkelig at noe gjøres nå for at dette ikke skal skje.

Ifølge helseministeren skal ingen tilbud legges ned før likeverdige alternativer er etablert, så la oss håpe de tar til vettet.
http://www.gd.no/nyheter/article5388792.ece

Vær med å støtt opprettholdelsen av ME-tilbudet ved å skrive under her:
http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3088

Love and laughter!

2010-11-22T04:37:00.000-08:00

When you change the way you look at things, the things you look at changes.

eller:

by changing your point of view, you can change your life.

Følelser, minner og lagrede spenninger påvirker kroppen vår. Det gjør også sinne, bitterhet og fordømmelse. Prøv å tenk deg at du åpner opp en kran inni deg, en kran for forsoning og kjærlighet. Kilden ligger inni deg, men den er kanskje støvete og rusten og lite brukt. Kanskje sliter du med utmattethet, oppgitthet, stress og sykdom. Sett deg ned litt. Prøv å lytt til kroppen. Vi lever ofte bare ”i hodet”, og presser kroppen til å være med på alt som hodet bestemmer. Det er ikke alltid lurt. Det er viktig å lytte til kroppens behov. Ellers vil den en dag reagere med sykdom og utmattelse. Livstils-sykdommer kan være et tegn på at vi ikke har tatt kroppens signaler på alvor.

Prøv å sett deg ned og koble ut tankene, bare for en liten stund. Prøv f.eks. 10 minutter i begynnelsen hvis du ikke er vant til å gjøre dette. La alle tanker fare. De kommer kanskje tilbake, men bare betrakt tankene mens de farer forbi uten å ta tak i dem. Prøv å bli fortrolig med stillheten inni deg. Se for deg kranen til kjærlighetslageret ditt. Åpne for kranen. La kjærlighet strømme inn i kroppen, i hver fiber, ut til hver finger og tå. Forstå at livet ditt kan bli et bedre sted å være hvis du lar kjærligheten styre. Kjærlighet til din egen kropp, til din familie, til dine medmennesker. Det å gi kjærlighet skaper glede, en god indre glede som kan forandre hverdagen. Åpne opp for nye, gode ting i livet!

Le ofte! Latter forløser utrolig mye blokkeringer. Latter er en god kraftkilde. Det er viktig å ikke glemme vårt medfødte verktøy for helse og et godt liv. Velg bevisst å la kjærlighet, smil og latter få plass i ditt liv, og spre det til din familie og dine venner! :-)

Gi slipp på historien din

2010-11-16T12:51:00.000-08:00

Vi har alle en historie. Vi har levd vårt liv til denne dag, og alt det vårt liv har vært fylt av danner vår historie. Barn kommer til verden helt ubeskyttet. De vet ingenting om de kårene de blir født inn i, kulturen, forholdene i familien eller landet. De blir bare født, og uten omsorg fra noen, vil barnet dø. De fleste barn vokser opp med foreldrekjærlighet, og får det de trenger til de blir så store at de kan ta vare på seg selv. Andre er uheldige, og blir født inn i hat og vold, misbruk og fattigdom. Sånn er denne harde verden. Uansett hvordan oppveksten vår har vært, har den skapt vår historie. På godt og vondt. Den vi er i dag er et resultat av historien vår. Det er tradisjoner, regler, og verdier i vår kultur som gjør at vi har de standpunkt og meninger vi har i dag. Og det vi ble opplær til vil vi lære våre barn til. Var det taushet hjemme, vil det mest sannsynlig være vanskelig for oss å være åpne for andre, og vi vil automatisk lære våre barn taushet. Var det slag og spark, vil en del av oss finne det riktig å reagere med å slå når vi blir provoserte. Det er det vi har lært.

Det kan virke som om vi er blitt en fange av vår historie, og det er på en måte sant. Men vi har alltid mulighet til å ta valg for fremtiden, ja for hver eneste dag. Vi kan velge bort det negative vi har opplevd, og skape positive ting i stedet. Men det er ikke så lett hvis vi har mye sinne, hat og bitterhet inni oss over ting som ble gjort galt da vi var små. Vi kan sitte med masse sterke følelser som gjør at vi ikke klarer å frigjøre oss for å skape noe godt. Noen ganger kan vi trenge proffessjonell hjelp for å komme ut av de sterke følelsene, men ofte er det nok å være bevisst på det, og bruke f.eks. meditasjon. Vi mennesker har faktisk en evne til å hele oss selv, med bl.a. tankenes kraft. Dette kan høres voldsomt ut, men tenk deg om – se f.eks. for deg følelsen ”forventning”. Hva gjør forventning med oss? Det gir en god følelse, en følelse av å glede seg til noe, en følelse av mening, en følelse av styrke til å tåle. Forventning kan fordrive frykt, smerte, sinne og oppgitthet. Det er en utrolig stor kraft i forventningen. Eller tenk på forelskelse! Automatisk dukker det opp både den ene og den andre egenskapen vi ikke ante vi hadde, som omsorg, omtanke, kjærlighet, snillhet og en vanvittig energi! Plager, trøtthet og problemer forsvinner, og vi får faktisk en rus!

Så hemmeligheten er: hvordan kan jeg bevisst ta tak i denne kraften og energien som egentlig er inni meg et sted, og bruke den til nytte for meg selv?

Det kan være nyttig å meditere. Meditasjon er egentlig bare å koble av verden og tankene for en liten stund, og gå litt inn i sin egen stillhet. La tankekjøret stilne, bring den evige skravlingen i hodet til ro. Bli stille og fokuser på at du puster. For hver gang du puster inn trekker du energi inn i kroppen. ikke bare pust med brystkassen, men ta et ”complete breath” og hold pusten litt før du slipper luften ut. Ved utpust tenker du deg at du slipper du ut alt det som er vondt og sårt i livet. Pust energi inn, og slipp så alt det vonde ut. Ikke la tankene få overta, men fokuser denne lille stunden på stillheten inni deg. Gråt gjerne en skvett, det forløser mye. Fyll kroppen din med din bevissthet og din tilstedeværelse.

Meditasjon er bevisstgjøring. Bli deg bevisst hvilke følelser som ødelegger for deg. Bring aksept inn i ting. Du kan ikke endre på det som har skjedd. Aksepter det bare i vissheten om at hat og hevn ikke vil gjøre deg noe annet enn vondt. Vi må alle leve med historien vår, men det handler om å gi slipp på det vonde, og la noe nytt skje. Betrakt det livet du har hatt og vært en del av. Se hvilken rolle du har hatt i den historien. Ta hele livet med rollen du har hatt og løft det opp, uten å fordømme noe, verken deg selv eller andre. Bring inn kjærlighet til den delen som har behov for å fordømme. Den delen som har behov for å fordømme noe, tilhører din historie. Godta det, og prøv å bring inn aksept. Prøv å fyll den med din kjærlighet. Gi slipp, kjenn at du gir slipp på historien din. Cellene og kroppen gir slipp, kjenn at du fyller kroppen med din tilstedeværelse.

Det vil begynne å skje noe inni deg. Kanskje ikke med en gang, men etter hvert. Ikke strev med det, bare la det skje. Åpne opp for den du er innerst inne. Gi deg selv kjærlighet, som en foss som fyller kroppen din. Du fortjener det. Og du vil begynne å sende helbredende energi inn i din egen kropp og ditt sinn. Du har en kraft du kan bruke. Bruk den. Du kan velge om du vil leve livet ditt bundet til din historie, eller fra hjertet. Kjenn etter hva som gjør deg glad og levende.

Tenk på gode ting som har skjedd, og kjenn på den gode følelsen og energien som er forbundet med det. Prøv å samle opp den energien og ta vare på den. Gi den til deg selv, noen andre, og la den hjelpe deg med å skape mer god energi. Finn stillheten inni deg, kraften din, kjærligheten din, den vil hjelpe deg med å gjøre deg hel igjen og ta tilbake friheten.

Bestem deg for å være tilstede i livet ditt. Lær deg å bruke kraften din og bringe god energi inn i hverdagen. Du har et verktøy til å skape forandring i ditt liv og i din familie! Livet er for kort til å kaste det bort på ergrelse over fortiden. Du lever NÅ. Ta denne lille stunden hver dag. JUST DO IT!

Noen lykkeråd

2010-10-30T09:20:00.000-07:00

• Dyrk de positive følelsene i livet ditt, og i andres.
• Tilgi deg selv og andre. Å tilgi betyr ikke alltid å godta, glemme eller akseptere, men å gi slipp på hatet og sinnet.
• Vær takknemlig for det gode du har fått i livet, framfor å tenke på det du mangler.
• Finn ut om du er der du ønsker å være, og sett deg klare mål.

I now choose to bring positive energy into my day, as well as my life :-)

Følelsene forteller

2010-10-27T03:57:00.000-07:00

Å oppleve å miste helse, eller få en diagnose er en stor påkjenning. Dette setter i gang en rekke følelser som kan sammenlignes med de følelsene man opplever ved tap.

Å miste en kjær eller det å miste helse starter en sorg. Sorgen kan være ulik, men følelsesregisteret er ofte sammenfallende.

Å finne ut mer om de ulike følelsene som kan dukke opp på veien gjennom sorgen, kan gi oss et redskap til å takle smerten og å komme styrket ut av situasjonen,

Les artikkelen her:
Følelsene forteller av Anna Mia Myhre

Listening to the soul

2010-10-23T09:36:00.000-07:00

Every day I take a moment to listen within.
Until people are willing to really listen - then and only then will they truly hear the whispering of the soul

Follow your heart

2010-07-02T12:51:00.001-07:00

Sometimes you have to stop thinking so much
and go where your heart takes you...

Lykken..

2010-07-02T12:43:00.001-07:00

Lykken kan komme så stille
Som en sjelden og uventet gjest
Og tenne et lys i din hverdag
Og gjøre den om til en fest

Forventninger og følelser

2010-06-21T10:29:00.000-07:00

Det er ikke hva du gjør mot andre som gir deg dårlig samvittighet, men om du ikke klarer å leve opp til dine egne krav.

…skulle ha besøkt….hvorfor har jeg ikke gjort….skullle ha gjort….burde trene….kanskje jeg gjorde noe dumt….skulle ikke ha sagt….jeg er en dårlig mor….burde ha fikset….. jeg burde ikke ha vært så sur mot…hvis jeg bare hadde…

Samvittighet er en spesifikk følelse. Det vi lærer av andre preger samvittigheten vår. Samvittigheten er et resultat av kulturen man lever i, og er ikke nedfelt fra naturens side. Under ulike omstendigheter får man samvittighetskvaler av ulike ting.

Trenger forandring:
Kan for mye dårlig samvittighet bli til angst?
Angst er et symptom, det er en hjelp til å fortelle deg at du må gjøre noe med noe. Hvis du har angst må du analysere og forstå. Da må du spørre deg selv: Har jeg stilt for høye standarer til meg selv?

Hvis jeg hele tiden merker at jeg ikke klarer å følge opp, må jeg justere kravene.
Å justere kravene er imidlertid ikke gjort i en håndvending. Man må analysere hvordan man tenker, forstå og erkjenne at det er slik det er og så begynne reparasjonsprosessen, slik at følelsene også forandrer seg.
Man må handle ut fra analysen, ikke følelsen, og øve på å stå i det som er vanskelig.

Den negative sirkelen - bekymring

2010-06-11T01:03:00.000-07:00

Are you a chronic worrier?

Av John Holland

Om å leve sitt liv

2010-06-07T05:03:00.000-07:00

”Så våknet jeg midt på natten, lamslått over tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er jeg”

Det er viktig at historien om meg handler om meg, og ikke om alle andre.

~Erlend Loe~

Finding your inspiration

2010-06-07T04:53:00.000-07:00

Finding your inspiration

Av John Holland

Struggle

2010-05-29T03:01:00.000-07:00

It is okay to be at a place of struggle. Struggle is just another word for growth.

Even the most evolved beings find themselves in a place of struggle now and then. In fact, struggle is a sure sign to them that they are expanding; it is their indication of real and important progress.

The only one who doesn't struggle is the one who doesn't grow. So if you are struggling right now, see it as a terrific sign - and celebrate your struggle.
Neale Donald Walsch

Keep focus

2010-05-26T13:30:00.001-07:00

"Let us not look back in anger or forward in fear, but around in awareness."

~ James Thurber

About making decisions

2010-05-26T13:12:00.000-07:00

Waiting to see what happens is not a very good way to make decisions.

Not to decide is to decide. What are you deciding right now by not deciding? What are you choosing by failing to choose? Is this how you want to live your life: by default?

It is time for you to made a decision. Do you need a bigger signal than this?

Neale Donald Walsh

IS YOUR INTUITION TRYING TO GET YOUR ATTENTION?

2010-05-13T07:46:00.000-07:00

Most of us know what intuition means, as for many of us we’ve experienced the amazing power of intuition. How many times have you heard
someone say, “I’ve got a hunch that …” or, “my instincts are telling me this …” or, “I’ve a strong gut feeling that …”?

These are all forms of how your intuition is working. It’s that hunch or that gentle nudge that often comes out of the blue. You know the ones that we initially ignore or try to wave off as being simply our imagination — only to find out later that it was correct. We’re all born with this ability. It’s one of the ways that our soul constantly tries to speak to us. I truly believe that it’s as much your birthright as anybody else. This natural soul ability is not purely limited to those transcended masters, or to people who have devoted a lifetime of studying and practicing meditation. It’s certainly not about fortune telling, or gazing into crystal balls to predict the future. To be intuitive or psychic is not just something we possess, or something you can buy at the supermarket – it’s more a way of being. It’s the language and the principle navigation system of the soul, as well as being the link to your divine inner wisdom.

Remember, your intuition is actually speaking to you all the time, but most of the time, you may be unaware of anything. Take a break for a moment from your usual daily routine and ask yourself some of these questions:
* * *
Have you ever thought of someone you haven’t heard from in a while, when out of the blue you receive a surprise phone call, or you suddenly bump into them in the street?
* * *
Have you ever had a hunch that you didn’t follow only to regret it later, because it turned out to be correct?
* * *
Do you know instantly when you either like or dislike someone?
* * *
Have you ever known the outcome of a situation or an event before it happened?
* * *
Have you ever simply guessed a person’s occupation as opposed to allowing the conscious interpretation as to how they look, speak, or even their mannerisms to affect your opinion?
* * *
Do coincidences and synchronicities keep appearing in your life?

If you’ve answered yes to some of these questions, it shows that you’re already aware of your intuition. It’s important to realize that these are just a few examples of what being intuitive is all about. As I’ve said, most of the time people don’t acknowledge their intuition when it’s trying to get their attention, because they simply don’t trust their inner-guidance without concrete facts or hard logic to validate the hunch or feeling.

If you’re keen to develop and harness your intuition, it just requires some dedicated practice and training. I even offer a workshop for developing your psychic senses and intuition, which I’m teaching later this year. By developing this wonderful natural resource, you’ll be able to reap the rewards in all areas of your life. It can become an unlimited source of wisdom and guidance to assist you to intuitively navigate your way through life. Developing your intuitive abilities requires that you make a commitment to yourself – a commitment to understanding and learning how to live in partnership with your own inner-guidance.

John Holland

Definisjon på depresjon, og den indre dialogen

2010-04-19T01:44:00.000-07:00

Depresjon er håpløs helhetsorientering for hele organismen; både i tankeverdenen (konstant pessimistisk fokus), i følelseslivet (apatiske/punkterte følelser) og adferdsmessig (handlingslammelse/ambivalens)

På en måte går alle mennesker rundt og programmerer seg selv. Dette gjør vi ved den indre dialogen vi fører med oss selv. Den indre dialogen er dine tanker og deg selv, om andre og verden. Hvis dine tanker er negative da vil du ha større sjanser for å bli syk og oppleve motgang. Hvis dine tanker er positive og løsningsorienterte vil du ha større sjanser for at kroppen din holder seg frisk og du vil oppleve suksess.

Det handler om aktiv medvirkning i egen prosess, og manipulering av tankene.
Se på tanker som menneskelige konstruksjoner, og ikke som nøyaktige kopier av virkeligheten.

WHAT'S DRAINING YOU?

2010-04-13T03:42:00.000-07:00

It’s that time of the year, when we wake up with renewed energy, now that spring is in the air. If you’re like me, you may be thinking about sprucing up your home, cleaning out those closets piled high with stuff you’ll probably never wear again, or deciding on what needs re-planting in the garden. It’s often a time for many of us, when we feel a surge of energy to set some goals for the rest of the year. Many people will meet these goals, while others will just keeping thinking about what they need to or want to do and not really take any positive action.

This newsletter is an important reminder that thoughts are energy – whether they’re big or small, and can therefore affect you in a number of different ways. In order to live a completely soul filled energetic life, to give it all that you have to offer, and to be all that you can be – you must firstly have all of your 'soul power' intact. Try asking yourself these questions:
Have you ever felt tired and drained but you couldn’t figure out why?
Have you considered that someone or something might be draining your energy?
I’ve written about this before in previous newsletters but I feel it’s the perfect time to repeat this life lesson. Even if you heard it once, it’s often not what you say, but the number of times you say it. So, let’s talk about energy cords and how to become more aware of them, how to keep them healthy and strong, and the importance they play in keeping our energy levels balanced.

Don’t forget, we’re all made up of energy, so as energetic beings, we have what’s known as energy cords, which we constantly emanate, whether it’s consciously or unconsciously. When you focus and direct your thoughts and energy on a particular person, place, object, situation, or even an uncompleted project, you’ll establish an energetic cord with whatever you’re focusing on. As you focus your energy on it, you’ll notice how the cord becomes bigger and stronger.

What’s really happening is that your energy cord attaches itself to the object of your attention, and then your precious resource starts to seep away from your own soul, where it’s most needed. It’s a bit like leaving a flashlight on, and watching the battery seep away until the light eventually fades away! I’m sure that you’ve heard of the expression "giving your power away?" Well that’s exactly what happens. Not only are you giving your power away, and in doing so, creating a soul leakage, but you also become energetically involved once this energy connection has been established.

I’m not advocating that you should never become attached or that you should disconnect yourself from the people around you, or life itself. I’m referring to anything that’s dramatically taking your power away and draining you. Of course, you can have healthy attachments to people, places and situations, ones that feed your soul and supply you with energy.

Next time you’re aware of this feeling, ask yourself:
“Is there anyone or anything that’s draining my power and sapping my energy?”
“Are there specific cords that need to be disconnected in my life right now?”
Make a list of whatever or whoever is draining you, irritating you, upsetting you, or even issues you may be unclear about. These could be in any area of your life, be it: personal, work, relationships, or home, etc.

Break down the list into these broad categories and go through them one by one. Making this list is an important step in itself, as you’ll be able to notice where your energy is going, and make decisions that are more informed if you choose to cut the chord and deal with it. It’s amazing when you start cutting, as you’ll start to get your energy back. So, now you can start the process of healing all of you.
Here are a few examples of potential draining energy chords:
– Unhealthy diet and lack of exercise –
– The health check-up you keep putting off –
– Relationship and family issues –
– Uncompleted projects –
– Unresolved finance issues, such as last years’ un-filed taxes –
– Excessive worrying –
– Taking on the problems of a friend –

It’s time to get your energy moving in the right direction and take a long hard look at your life. The next time you interact with different people in your life, stop and check whether they’re giving you energy or are they taking it away? Is there an even exchange? There should be a balance of giving and receiving energy from each other, so you keep your soul power intact.
I encourage you to become more consciously aware of when and where you give away your power, the power that infuses your soul – power that’s meant for you. Honor it.

Live a Soul-Filled Life! John Holland

INTERAKTIVT KURS OM BIPOLAR LIDELSE:

2010-03-29T01:23:00.000-07:00

Velg Bipolar lidelse, og "start kurset"

http://www.astrazeneca.no/Interaktiv/index.html#Bipolar

Om tvil - av Ingunn

2010-01-29T05:12:00.000-08:00

Jeg har mange erfaringer med ting jeg har vært i tvil med. Er man i tvil, er det alltid en grunn til det. Kroppen får ikke ro før du har bestemt deg – og så lenge du er i tvil hjelper det ikke å ta det gale valget, for da er du fremdeles i tvil. Har du vært i tvil veldig lenge?
Da har du tatt det gale valget. :-)

Jeg har erfaring med å ta både det rette og det gale valget.
Når jeg tar det gale valget kan det fungere utmerket lenge.
Med det ender alltid opp i det samme: tvilen.
Når jeg til slutt tar det rette valget har det ikke vært tvil i min sjel om at det var det riktige.

Men på en annen side må en gjerne forsøke det gale valget først, for så å finne ut om det riktige valget faktisk er det riktige.

Listen to your intuition!

2009-11-28T06:55:00.000-08:00

A hunch is angel talk, and probably should not be
ignored.

Listen to your hunches, pay attention to your intuition,
do not dismiss your random thoughts, inspirations or
ideas. Heaven talks in snippets, not in speeches. Angels
whisper fast. They have to when they're flying around...

Honor your Hints from Heaven. They could be giving
you the best advice you ever had.

Neale Donald Walsch

Intuition is simply knowing something without knowing exactly how you know it. Connect back to a time that you had a "gut feeling" about something - the job that you knew you shouldn't take, even though it looked good on the surface or the relationship that just felt right for you. That's your intuition talking to you.
Benefits: Gut feelings are a wealth of information. Remember, your intuition is never wrong, although your interpretation of it may be incorrect. When your intuition calls to you, trust it. Practice makes perfect when it comes to using your intuition effectively.

New Focus: The next time you need to make a decision, check in with your intuition. Experiment with trusting it. When you follow your intuition, what happens? When you hear it and disregard it, what's the outcome?

Sykdomsmekanismer ved ME

2009-11-28T06:44:00.000-08:00

Av Doktor Vegard Bruun Wyller

Doktor Vegard Bruun Wyller fra Rikshospitalet har gjort en doktorgrad på ME-pasienter og hadde denne kronikken på trykk i VG 09.02.08 der han underbygger hvorfor Lightning Process har effekt. Artikkelen presenteres her i sin helhet.

Utrolig bra skrevet og forklart om diagnosen ME.

http://www.aktivprosess.no/relevante_linker.htm

Langsomt dør den som...

2009-11-28T02:47:00.001-08:00

Ode til livet (Den dør langsomt) av Pablo Neruda

Langsomt dør den som forblir en slave av sine vaner
den som hver dag vandrer i samme spor
den som ikke forandrer retning
den som ikke tar sjanser eller skifter farge på klærne
den som ikke snakker med ukjente.

Den dør langsomt, som unnlater å følge en lidenskap,
den som sverger til svart fremfor hvitt
og til pirkete detaljer fremfor et vell av følelser,
som får øynene til å gløde, som forvandler gjesp til smil,
Som får hjertet til å banke, fordi noe har gått galt eller av følelsesaffekt.

Langsomt dør den som ikke endevender sitt bord.
Den som er ulykkelig i sitt arbeid, den som ikke risikerer,
den som ikke tør følge en drøm, den som ikke tillater seg selv,
minst en gang i livet, å bryte med all fornuft.

Langsomt dør den som ikke leser, den som ikke reiser,
den som ikke lytter til musikk, den som ikke finner nåde i sitt eget dyp.
Den dør langsomt, som ødelegger egenverdet den som ikke tar imot hjelp,
den som ustanselig klager over egen ulykke eller over det ustoppelige regnet.
Langsomt dør den som forlater en plan før den har begynt,
den som ikke spør om ting han ikke vet,
den som ikke svarer når noen spør om noe han vet.

La oss unngå denne langsomme død.
La oss huske at det å være i live krever en større anstrengelse enn kun å puste,
bare med en glødende tålmodighet kan vi finne veien til en glitrende glede…

Psykolog Dehli - Hva er psykoterapi?

2009-11-21T09:49:00.000-08:00

Kognitiv terapi fokuserer på hvordan mennesker tenker om seg selv og sine problemer, og hva dette betyr for utviklingen av psykiske og kroppslige problemer. Kognitiv terapi bygger på en antagelse om at mennesker konstruerer sin egen oppfattelse av virkeligheten, og styres av en indre dialog, automatiske tanker og selvinstruksjoner. Sett fra andres menneskers perspektiv kan en person gjøre feilslutninger, fordi han eller hun i for stor grad blir styrt av indre følelser.

For eksempel kan en person ha tanker om egne problemer som han eller hun aldri ville gitt som råd til en venn med det samme problemet fordi det da vil synes urimelig. Den det gjelder kan i sin egen forestillingsverden utelukke deler av det som skjer eller legge for stor vekt på enkelte sider ved det som skjer, noe som kan føre til en fordreid, negative versjon av hendelser.

Et viktig mål ed kognitiv terapi er å styrke klientens ferdighet til å identifisere selvdestruktive onde sirkler. Terapeut og klient drøfter muligheten for ulike alternative tenke- og handlemåter. Ved å utvikle mange supplerende forståelsesmåter øker muligheten for fleksibel tenkning. Kjernen i kognitiv terapi vil ofte være å bli oppmerksom på sine negative tanker, revurdere dem og teste dem ut i virkeligheten. Målet er ikke å lære klienten ”å tenke positivt”, for urealistisk positiv tenkning kan svekke muligheten til å mestre livsproblemer. Målet er heller å reflektere rundt betydningen av ulike måter å tenke på og stimulere til økt problemløsningsevne, nyansering og mestring.

http://www.psykologdehli.no/content/view/27/37/

Om Lightning Process og ME

2009-11-15T13:32:00.000-08:00

- Behandlingen går ut på at man stopper stressresponsen i hjernen. Immunforsvaret til ME pasienter er overfølsomt. Hele kroppen er i alarmberedskap og stresshormonene reagerer som om vi er i ferd med å løpe fra en bjørn. Vi må lære hvordan vi skal stoppe denne stressresponsen.

- Det høres så enkelt ut, men teknikken krever hard innsats. Man må stoppe all negativ tankegang som kan bringe en tilbake til gamle mønstre.

- I Lightning Process er vi opptatt av å se på kropp og hode under ett. Hensikten med teknikkene er å danne nye nevrologiske spor i hjernen.

Den som vinner

2009-11-10T10:52:00.000-08:00

En klok gammel Cherokee-indianer lærte sine barnebarn om livet.
Og han sa til dem: Jeg har en stor kamp inne i meg selv. Det er en kamp mellom to ulver.

Den ene ulven står for frykten, sinne, misunnelse, sjalusi, sorg, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, avsky, mindreverdighet, løgner, stolthet og overlegenhet.

Den andre ulven står for gleden, fred, kjærlighet, håp, deling, godhet, ydmykhet, snillhet, vennskap, empati, generøsitet, sannhet, medlidenhet og tro.

Den samme kampen som skjer i meg selv, skjer i deg også, og i alle andre mennesker.

Barna tenkte over dette for en liten stund, og spurte deretter sin bestefar: Hvilken ulv vil vinne?

Og den gamle kloke mannen svarte: Den som jeg mater."

Kronisk utmattelsessyndrom

2009-11-01T05:25:00.000-08:00

CFS/ME - Chronic fatigue syndrome/myalgisk encefalopati
Diagnosekode: ICD-10 G93.3 (nevrologisk lidelse)

ME er en stresslidelse forårsaket av infeksjon, traume, overbelastning e.a.
ME er ikke tretthet, men en alvorlig energisvikt i hele systemet, samt en unormal reaksjon i immunsystemet som slår seg ut på alle systemer i kroppen og hjernen.

Det autonome, selvstyrende nervesystemet er rammet. Det er den delen av nervesystemet i kroppen som kontrollerer de indre organene. Autonom betyr ikke viljestyrt eller selvstyrende. Det blir overaktivitet i dette selvstyrende ubevisste nervesystemet.

Det settes i gang en rekke negative automatiske reaksjonsmønstre i kroppen, bl.a. for mye adrenalinproduksjon som fører til angst og utmattelse. Kroppen settes i ”alarmberedskap” som om den står overfor en fare, selv om det ikke er noen reell fare tilstede. Denne alarmberedskapen stopper ikke når ”faren” er over, men vedvarer, og tapper ut all energi.

ME-pasienter lider av en vedvarende stressrespons. Det finnes kroppslige stressreaksjoner (under/etter infeksjoner, forgiftninger, belastninger og skader), så vel som mentale. Man kan altså ikke snakke om ME som en utelukkende somatisk eller psykisk lidelse. Det er den genetiske og individuelle evnen til å takle stress/infeksjoner/belastninger/skader som er avgjørende for om et menneske utvikler ME eller ikke.

ME-pasienter er ofte såkalte “overachievers”, mennesker som lever over evne. Totalbelastningen over tid er blitt for stor. Når de deretter blir utsatt for en belastning eller påkjenning, kan det gi en fysisk totalkolaps.

Symptomer: Sterk utmattelse, verking i kroppen, sår hals, hodepine og sykdomsfølelse. Mage, tarm og fordøyelsesforstyrrelser, dårlig temperaturregulering særlig frysing, problemer med hukommelse, konsentrasjon, langsom tankegang, vanskelig å følge med i samtaler. Svekket nærhukommelse.
Hjertet hopper over slag, og noen har sterke brystsmerter som i beskrivelse av hjertekrampe.
Søvnforstyrrelser, nattesvette. Lyd-/lysømfintlighet. Angst og uro. Følelse av ikke å være tilstede.
Ikke-restituerende søvn (blir ikke uthvilt etter søvn)
Aktivitetsutløst forverring, blir dårligere etter fysisk aktivitet.

Uforutsigbarhet:
Symptomene kan komme raskt og overraskende med gradvis eller plutselig slitenhet, sykdomsfølelse, kvalme og ubehag.

Pasienten må legge seg ned med en gang, helt utmattet. Forlate bordet under måltidet, avslutte en samtale fordi han/hun ikke klarer å følge med lenger, forlate en butikk fordi kvalmen og kaldsvetten kommer, eller bryte opp midt i en sammenheng for å dra hjem å legge seg.

Symptomene kan komme med en gang, eller dager/uker senere.

Follow your inner guidance

2009-10-30T07:43:00.000-07:00

Find your psychic toolbox. Intuitive and psychic information can sometimes come out of the blue as if it had a mind of its own.

When you follow your inner guidance, choices and decisions seem to flow more smoothely. When you ignore your inner guidance, a feeling of stagnation can occur. Life can appear to be out of sync, somehow disconnected and your not likely to feel that positive charge surrounding your actions.

Your own inner voice knows best, it is the wise teacher. your psychic ability is ment to work in partnership with you logical mind. Your intuision and psychic ability can only enhance your logic.

Your body is one big psychic antenna. Your physical body can make you take decisions, it know when it's the right decision and when it's the wrong decision. When you make the right decision you'll feel energetic. If you feel stagnation, you haven't listened to your inner guidance. Everybody receive psychic information in different ways.

***********

John Holland (Awakening your psychic strenght)

Du er verdifull

2009-10-30T04:03:00.001-07:00

“Du er mye mer verdt enn du er klar over, og betyr mye mer for mange flere mennesker enn du tror. Det er viktig å være klar over sin egen verdi. Den er ofte mye større enn det man selv regner den for. Det er ikke overmodig å tro at man er mye verdt, det er bare å konstantere fakta”

Neale Donald Walsch

Kognitiv terapi

2009-10-28T05:04:00.000-07:00

Kognitiv terapi er en terapiform som tar utgangspunkt i at våre følelser er styrt av våre tanker, og at våre følelser igjen påvirker våre handlinger, kroppslig respons og lignende
Sentralt i tankegangen rundt kognitiv terapi er konseptet ”negative automatiske tanker” (NAT). Automatiske tanker er impulstanker vi får i forskjellige situasjoner, som vi som regel ikke er bevisst. Når disse er positive er alt vel og bra, men når disse er negative blir det mer trøbbel - da skaper de negative følelser, og vi kan gjøre negative handlinger ut ifra dem.
Negative automatiske tanker er:

1. Automatiske – de bare dukker opp i hodet ditt. Hvis du ikke er oppmerksom på dem, kan det være du ikke legger merke til at de er tilstede. NAT kommer når de vil, uten å gi deg et valg, og de kan være vanskelige å stoppe. Det krever en del øvelse å få stoppe NAT.

2. Vanligvis ikke fakta – NAT fremstår som fakta, men hvis du undersøker dem nøye, vil du vanligvis finne ut at det ikke er mye bevis for at de er sanne. De har ofte blitt til uten særlig bevis for at de er riktige, og dette er bra, for det betyr at de ikke er så sterke som de først ser ut.

3. Lette å tro på – for deg. NAT er smarte, men de lurer deg. De sørger for at du aksepterer dem uten å stille spørsmålstegn. Andre mennesker kan stille spørsmål med dem, men NAT kan ha ”hjernevasket” deg til å tro på alt de sier.

4. Ikke hjelpsomme – De får deg til å føle deg nedfor, og de holder deg der. De gjør det vanskelig for deg å forandre situasjonen.

Her er noen eksempler på negative automatiske tanker (NAT):
• Dårlige ting som skjer, er alltid min feil
• Alle syns jeg er kjedelig
• Jeg kommer aldri til å få noen venner
• Jeg er mislykket
• Jeg kommer til å ødelegge dette
• Jeg er dum
• Jeg er stygg
• Mine problemer vil aldri bli bedre
• Ingen bryr seg om hva som skjer med meg
• Ingen liker meg
• Ingenting kommer til å gå bra i livet mitt
• Det er ingenting å se frem til
• Jeg har alltid hatt uflaks
• Jeg takler ikke dette
• Jeg kan ikke gjøre noe riktig
• Jeg kommer alltid til å ha det slik

Det er viktig å huske på at disse type tankene kan virke sanne når du er
deprimert, men i realiteten er de ikke sanne, og du kan lære hvordan du kan forandre dem.
Kognitiv terapi handler i stor grad om å lære seg å identifisere sine negative automatiske tanker, slik at man kan velge hvordan man kan forholde seg til dem. Hvis de er sanne, så kan man bedrive konkret problemløsing for å prøve å takle de reelle utfordringene. Hvis de ikke er sanne kan man utfordre tanken i seg selv, og slutte å handle som om den var sann. I det øyeblikket jeg har satt ord på en tanke, og løftet den fra en ubevisst impuls til min bevissthet, har plutselig jeg makt over tanken, i stedet for at den har total makt over meg.

Automatiske tanker er impulstanker vi får i forskjellige situasjoner, som vi som regel ikke er bevisst. De kommer gjerne plutselig, og siden vi ikke tenker over dem tar vi dem gjerne automatisk som sannheter. Det er problematisk hvis de ikke stemmer, eller hvis de ikke er hensiktsmessige for oss. Hvis disse tankene, og følelsene og handlingene som følger etter dem hindrer oss i å nå målene våre, blir de stemplet som negative (NAT). Det er disse man skal lære seg å gjenkjenne, for så å vurdere hvordan de påvirker en, og om de er sanne eller ikke.
De automatiske tankene er ofte korte, enkeltord eller enkeltsetninger, og de skjer så kjapt at man ikke alltid legger merke til dem hvis man ikke trener seg opp til dette. I stedet legger man som regel merke til følelsen som kommer i etterkant av tanken. Man kan bli litt trist, redd eller glad, alt etter som hvilken automatisk tanke en nettopp har hatt.

Negative automatiske tanker er en vedlikeholdende faktor for depresjon. Viktig å øke aktiviteter forbundet med glede og mestring, og redusere aktiviteter forbundet med lite glede og mestring. Alternative tanker kan aktiveres. Lære pasienter å erfare sammenhengen mellom aktivitet og sinnstilstand.

Aktiv medvirkning

2009-09-10T01:51:00.000-07:00

”Det er en forutsetning for personlig suksess og delta aktivt i egen prosess”

Livet gir deg muligheter

2009-07-06T07:34:00.001-07:00

Do you know that life offers you an amazing opportunity in every single moment to see and experience Who You Really Are.

Watch yourself this day. Just watch yourself. Look at what you are doing moment to moment...and why. Ask yourself in the midst of it, "What does this have to do with my real reason for being here? Is this what I have come all the way to the Earth to experience?"

If the answer is a resounding Yes, keep doing it. If the answer is No, ask yourself, "What in the world am I doing?" Look at the words and consider them literally. What-in-the-world-am-I-doing? What am I involved in every day, and what does this have to do with my soul? It's just a question...just a question...

Take your passion and make it happen

2009-06-18T04:36:00.000-07:00

Do you know that happiness, that grand mistress of the ceremonies in the dance of life,impels us through all its mazes and meandering, but leads none of us by the same route.

Charles Caleb Colton said that, and he was right. Therefore, since there is no One Way to find happiness, why not find it the way that appeals most to you? Why not follow your passion --- even if others tell you that you are crazy for trying it?

Is someone telling you that now? Don't listen. Don't listen to that! The voice of caution knows nothing of real joy. What joy is there in doing what there was no doubt you could do? Where's the excitement in that? Hey, try something that you could fail at. Now that's living.
Neal Donald Walch

"Alkymisten", en bok alle burde lese!

2009-06-17T12:22:00.000-07:00

The book that makes the world dream

The Alchemist

When you want something, the whole Universe conspires to help you realize your dream.Santiago, the hero of the novel, already forms part of a select gallery of illustrious characters and leads us through his story to experience a remarkable adventure.

“When I wrote The Alchemist, I was trying to understand the reason for the existence of life. Instead of writing a philosophical treatise, I decided to converse with the child inside my soul.To my surprise, this child was living inside millions of people around the world. With this book I wanted to share with my readers the questions which, precisely because they don't have an answer, make life a great adventure”. - Paulo Coelho
http://www.santjordi-asociados.com/titles.htm
Paulo Coelho

En magisk historie om å lytte til sitt hjerte og følge sine drømmer. Elsket av millioner av mennesker. Bare en sjelden gang utgis en bok som kan forandre livet ditt fullstendig. Alkymisten er en slik bok. Nå kommer den på CD, lest av Kim Haugen. Boka forteller om den andalusiske gjetergutten Santiago, og hans drøm om å finne en av verdens rikeste skatter. Fra Spania reiser han til Tanger og gjennom Egypts ørken til et skjebnesvangert møte med alkymisten. "Alkymisten" har etablert seg som en moderne klassiker og er en fortelling som kan forandre livet ditt fullstendig."
http://www.lydbokforlaget.no/node/400

Meditasjon

2009-06-14T13:21:00.000-07:00

Det er bevist at det under meditasjon aktiveres ulike områder i hjernen som regulerer samspillet mellom sinnet og kroppens funksjoner. Meditasjon motvirker stressreaksjoner som ikke er underlagt viljens kontroll. Muskler og pust slapper av. Stresshormoner og blodtrykk går ned. Gjennom meditasjonen utvikles en aksepterende holdning til stressende tanker og inntrykk. Noen ukers regelmessig utførelse reduseres nervøsitet, søvnforstyrrelser og bekymringer for kroppslige forhold. Kroniske muskelsmerter i hode, nakke, skuldre og rygg bedres.

Flere og flere nordmenn mediterer for å få mer overskudd og mindre stress. Det er ikke overnaturlig eller mystisk. Meditasjon setter i gang fysiologiske prosesser i kroppen, som gjør oss mer avbalanserte og mer i stand til å mestre hverdagens kjas og mas.
Hjertet slår roligere, blodtrykket går ned, og hormonproduksjonen påvirkes. Alt i alt får meditasjon kroppen til å slappe mer av enn annen hvile, og effekten får oss til å takle både ekstreme og dagligdagse belastninger bedre.

Les mer i artikkelen: Meditasjon mot stress fra PULS NRK1
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/3653696.html

Meditasjon er sunt
Meditasjon har en biologisk effekt på kroppen, og ser ut til å kunne stimulere immunsystemet og deler av hjernen, mener amerikanske forskere.

Les mer om meditasjon fra forskningsrådet:
http://www.forskning.no/artikler/2003/februar/1044457234.56

Remember, breath is power!

Ta ansvar

2009-06-09T12:26:00.001-07:00

Gå en tur med hunden hver dag,
selv om du ikke har hund.

Ta ansvar for hele deg, ikke tro at noen andre kan gjøre deg frisk, og bruk tankens kraft hver dag!

Løsningsfokusert tilnærming - LØFT

2009-06-07T06:23:00.001-07:00

De grunnleggende ideene i LØFT skiller seg fra de antakelsene som ligger til grunn for tradisjonelle tilnærminger til problemløsning og utviklingsarbeid. Tradisjonelt tenker man som doktoren: Dersom man har et problem, må problemet først kartlegges og forstås før det kan løses. Tanken er at en effektiv kur bare kan finnes dersom diagnosen er korrekt. Man må finne de egentlige årsakene til at ting ikke fungerer før man kan sette inn tiltak som kan reparere feilen.

En diagnostisk tilnærming kan lett bidra til å forsterke de problemene man ønsker å løse! I det øyeblikk man får avdekket et problem så starter jakten på årsaksforklaringer: Hva er grunnen til at vi har disse problemene? Og i det øyeblikk man går på utkikk etter slike forklaringer, dukker det raskt opp forklaringer som henviser til svikt eller mangler i enkeltmenneskers personlighet eller handlingsmønster. Kanskje er kritikken berettiget. Det er bare det at veldig få av oss kjenner oss igjen, eller er enig i, den kritikken vi får. Vi forsvarer oss mot den, og går gjerne til motangrep mot dem som har framsatt kritikken. Slike reaksjoner er ikke endringsfremmende. Tvert imot, de bidrar til å befeste de problemene som var utgangspunkt for kritikken.

Atferd som gis oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg. Man er derfor bedre tjent med å konsentrere seg om det man ønsker, enn det man ikke ønsker. Det er mer hensiktsmessig å snakke om det man vil ha mer av, enn det man vil ha mindre av. Det er nyttigere å finne ut hva mennesker gjør som virker, enn det de gjør som ikke virker. Når man blir klar over hva man gjør som har god effekt – og hvilke evner og talenter man tar i bruk for å få dette til – blir det mer av slike handlinger og kvaliteter.

Les mer om LØFT her:
http://www.loft-instituttet.no/Hva.htm

Balanse i livet - kinesisk tenkning

2009-06-06T03:17:00.000-07:00

Å finne balanse i livet

Balanse er grunnleggende i kinesisk tenkning. Kinesere tror at "for mye" er det samme som "for lite". Det positive vil tippe over til det negative etter et visst punkt er passert. Kunsten er å finne balansen - en dynamisk og kontinuelig prosess. Har du balanse i livet? Hva skal du gjøre for å komme i mer balanse? Hva er det som forhindrer deg? Hva skal du forandre eller forsone deg med?

Å ta bedre valg gjennom å øke selvinnsikt

Verden virker å være full av uendelige muligheter. Det blir vanskeligere og vanskeligere å velge. Jakten på de uendelige mulighetene er som en rus, men ikke uten bakrus.

Jo mer komplisert verden blir, desto viktigere er det å ha et indre kompass. Kjenner du deg selv godt nok til å vite hva som virkelig er viktige for deg?

Det er et kinesisk ordtak: ”Å få noe betyr samtidig å miste noe annet.” Å velge handler ikke bare om det man får, men også om det man mister. Kjenner du deg selv godt nok til å vite hva du kan eller er villig til å miste?

Å håndtere nederlag, smerte og ubehag - det fins perfekte øyeblikker i livet, men ikke et perfekt liv

Mange i Vesten tror at jo mer av det gode jo bedre. Vi ønsker ingen motstand. Alt skal være lettvint. Alt skal være underholdende. Det er lett å bli blendet av alle muligheter og tror at man kan slippe unna ubehagelige følelser hvis man bare prøver hardt nok. Det blir en evig flukt.

Den kinesiske Yin-Yang tenkningen er annerledes. Kinesere betrakter verden som motsetningsfull. Ingenting er absolutt positiv eller negativ. Krise er fareful men byr på muligheter. Sukksess er gledelig men kan skape misunnelse og potensielle fiender.

På samme måte er gleder og besvær uatskillige. Det fins perfekte øyeblikker i livet, men ikke et perfekt liv.

Så hvordan håndterer vi nederlag, smerte og ubehag? Den kinesiske måten er å akseptere dem som en uunngålig del av livet. De modige er ikke de som kjenner ingen smerte, men de som tør å stå i smerten uten å la seg skremme. Gjennom å øke tilstedeværelse og å se smerter i øyner, øker vi indre styrke og reduserer smertenes skremmende kraft. Samtidig er ikke aksept det samme som resignasjon. Det er viktig å etterhvert skifte fokus til ting man kan gjøre for å omfavne livets mangfold og rikdom.

Cong Zhao

Balanse i livet

2009-06-05T01:59:00.001-07:00

Ubalanse er å ikke føle seg hjemme i eget liv.

Å starte en endringsprosess for å gjenvinne balanse krever at du må ta valg, bli mer egoistisk og mindre opptatt av å tjene andre.

Det gjelder å ta styringen i eget liv. Forandring krever tid, oppmerksomhet og fokus. Oppmerksomheten har begrenset kapasitet. Det er umulig å fokusere på alle ting i livet samtidig. Man må aktivt velge, og evaluere måten man lever på.

Ikke la deg styre av hva du tror andre synes du skal. Velg selv og ta konsekvensen av det. Ikke driv å tenk på om du tok den rette beslutningen og om hvordan omgivelsene vil komme til å reagere. Denne typen tanker tar utrolig mye krefter.

Å endre seg er å gå en vei alene. Det er ikke sikkert andre bifaller den veien du velger. Fokuser vekk fra andre, og rett oppmerksomheten mot deg selv. Ofte kan de nærmeste være grunnen til at vi gir opp, fordi man er redd for at de vender seg bort hvis vi gjør noe de ikke liker.

Ikke fokuser så mye på hva andre tenker, velger og gjør. Mennesker i omgivelsene dine ser kanskje ting på en annen måte, de er ikke deg. Bruk ikke krefter på å irritere deg, men bruk all din energi på din egen plan for å ta styringen i ditt eget liv.

"Balanse. Verktøy for livet"
Karen Kollien Nygaard

Helbredende nytenkning

2009-06-04T09:46:00.000-07:00

Stimulert av Snåsamannen og «helbredende krefter» advarer helsepersonell og forskere mot skadelig overtro. Men slik blir vi ikke klokere.
Det siste tiåret har frembrakt solid vitenskapelig dokumentasjon av at all livserfaring, fra den svært gode til den ekstremt vonde, gjenspeiles så vel i hjernen og nervesystemet som i hormon- og immunsystemet og i cellene hvor arvestoffet DNA blir regulert og aktivert. Dette skjer via mentale prosesser. Vår sjel kan følgelig ikke lenger reduseres til biologi, den påvirker også vår biologiske utvikling. Vi vet at erfaring kan gjøre en syk. Hvorfor skulle den da ikke kunne gjøre en frisk?

LES MER:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2991360.ece

The power of thoughts

2009-06-03T12:25:00.000-07:00

You are what you think. Most people don’t realize the power behind thought and how each thought has its own unique energy signature, which can be very powerful. You’re a magnetic
energy being – so that when you have a thought – it’s immediately lodged in your magnetic field, which is more commonly known as your aura.

When that thought remains in this field for any length of time, it often radiates out to be absorbed into the Universe. It’s easy to imagine what’s likely to happen to someone who constantly lives in fear that certain things will happen in their life. They’re consciously thinking about it, dwelling on it, obsessing on it, feeding their precious energy into it. Of course, the net result is that they end up sending that stream of fear-based thought out into the universe. It’s like they’re holding up a sign above their head with a giant arrow saying: “Hey, come to me!” So, it usually does. Then you hear them saying: “I knew this was going to happen!” It’s not rocket science to see that we attract what we think.

You’ve heard the saying: like attracts like – well it’s really more about: frequency attracting the same frequency. Everything is made up of energy, which includes you and me. Since we’re energy, it’s probable that we’ll tune into and attract the same frequency that we resonate. If you’re afraid – you’ll attract fear; if you’re kind – you’ll attract kindness; when you’re grateful – you’ll attract prosperity. As we think, we begin to feel; as we feel, we vibrate; when we vibrate, we start to attract.

So in summary, you attract exactly what you resonate

John Holland

Ta styringen i eget liv

2009-06-03T05:30:00.001-07:00

Det er viktig å redefinere livet sitt, ikke gå tilbake til å stresse igjen. Det er mulig å bryte et oppgitthets-mønster.

Det gjelder å finne en teknikk for å roe ned stresset i kroppen. Trening, meditasjon, kognitiv tenkning er noen av mulighetene.

Viktigheten av å ta seg selv på alvor kan være avgjørende for om en klarer å jobbe seg ut av depresjon og utmattelse. Gi seg selv anerkjennelse og respekt, og ikke la seg styre av hva andre synes.

Det å lære å lytte til seg selv og sin indre stemme, følelse, intuisjon og ta det på alvor. Våge å ta valg uten å spørre andre, stole på sine egne avgjørelser, og stå for det.

Det er viktig å beskytte seg selv, ellers blir man åpen og sårbar, og lett gjenstand for angst og depresjon. Da vil energien "lekke ut", og man blir utbrent.

Ikke la den du er stå i veien for den du kan bli, vær en overvinner!

All change is change for the better!

2009-06-02T11:31:00.000-07:00

Do you know that all change is change for the better?

There is no such thing as "change for the worse."
Change is the process of Life Itself, and that process could be
called by the name "evolution." And evolution moves in only
one direction: forward, and toward improvement.

Therefore, when change visits your life, you can be sure
things are turning for the better. It may not look that way
in the very moment change arrives, but if you will
wait a while and have faith in the process, you will see
that this is true.

Neale Donald Walsch

:-))

2009-05-29T10:06:00.000-07:00

En god latter forlenger livet!

2009-05-28T08:14:00.000-07:00

Forskning på området viser at latter er godt for helsen. Det viser seg at latter lindrer vår fysiske og mentale helse. Studiene viser seg også at det å se frem til noe morsomt er helsebringende. Stress er skadelig for ditt immunforsvar, en god latter lindrer.

Lee Burk ved Univirsity og California leder studier på sammenhengen mellom stress og latter. Han tok tester av stressede mennesker og så lot de se på en morsom film i en time. Nye tester etter en times latter viste store reduksjoner i aktiviteten på stresshormonet. Dette fører til at immunforsvaret blir bedre rustet mot virus og bakterier.

Men det er mer. Lee Burk fortalte et utvalg stressede menn at de skulle få se en morsom video om tre dager. Det viste seg at bare tanken på at de skulle få oppleve noe morsomt reduserte mennenes stressnivå.

Burk mener at det å se for seg noe morsomt bedrer humøret og helsen. Effekten er så tydelig at han vurderer å bruke metoden på pasienter som skal trenes opp etter sykdom.

Moralen blir: Å sette humor på timeplanen bedrer helsen!

Bipolar lidelse

2009-05-27T03:20:00.001-07:00

Bipolare lidelser, tidligere kalt manisk-depressiv sykdom, kan ramme så mange som 4-5 prosent av befolkningen. Det vil si at anslagsvis at rundt 200.000 norske menn og kvinner er rammet av en bipolar lidelse.

Bipolare lidelser er en kompleks og mangeartet sykdom. Sykdommen kalles bipolar fordi de som rammes veksler mellom en tilstand av depresjon, og en tilstand av mani.

Hovedsakelig deles bipolare lidelser inn i to typer: bipolar lidelse type I og bipolar lidelse type II. Bipolar lidelse type I karakteriseres av manier og depresjoner, men bipolar lidelse type II kjennetegnes av depresjoner og hypomanier. Hypomani oppfattes som en lettere grad av mani.

I den maniske fasen er man gjerne svært oppstemt, sover lite og er i fare for å miste kontrollen over sine handlinger. Typiske symptomer på mani: Oppstemthet, selvsikkerhet, søvnløshet, irritabilitet, høyt aktivitetsnivå, impulsivitet, dårlig dømmekraft, voldsom oppførsel.

De depressive periodene kan gi nedstemthet, dårlig appetitt, angst, pessimisme, trøtthet, likegyldighet, konsentrasjonsproblemer, innesluttethet og selvmordstanker. Svingningene i stemningsleie er ofte uforutsigbare og uregelmessige, og mellom svingningene kan man ha lange perioder med normal tilstand.

Bipolare lidelser er i høy grad underdiagnostisert. Ofte kan bipolare lidelser feildiagnostiseres som depresjoner, men også angst, panikkangst, personlighetsforstyrrelse er vanlige feildiagnoser. Feil diagnose fører med seg feil behandling.

Et annet interessant fenomen er at denne lidelsen sannsynligvis har sterke forbindelseslinjer til kreativitet. Mange kjente kunstnere og forfattere har hatt denne lidelsen. Det er publisert lange lister over berømte personer med denne type lidelser. (http://www.psycom.net/depression.central.famous.html) Sannsynligvis har mange selvstendig næringsdrivende eller ledere som i perioder arbeider døgnet rundt denne tilstand. Problemene blir ofte ikke åpenbare før de " møter veggen" eller mer åpenbart går over i en depresjon.

Ved bipolar type 2 er de oppstemte fasene enten av kortere varighet (få dagers varighet) eller er graden av oppstemthet mindre uttalt. Det kan ellers virke som om mange kan gå i flere ti-år med arbeidsevne og kreativitet langt over gjennomsnittet før tilstanden tilsynelatende endres til bortfall av kreativitet og depresjonsutvikling.

Mange blir sannsynligvis feilbehandlet når de blir diagnostisert som deprimerte fordi pasienten enten ikke ser forbindelseslinjene til tidligere uttalte arbeidsperioder og nåværende tilstand. Legene har tidligere også vært lite observante når det gjelder utspørring om tidligere funksjonsnivå og ikke minst når det gjelder utspørring om tilsvarende lidelser finnes i slekten. Bipolar lidelse regnes for å være den psykiske lidelsen som er mest arvelig. Det er vanlig å finne lignende lidelser blant slektninger (foreldre, søsken,onkler , tanter eller søskenbarn)

En annen tilstand i det bipolare spektrum er såkalte blandede former (Mixed mania) eller nedstemte manier (Dysforisk mani) Ved disse tilstandene har ikke pasientene opplevelsen av oppstemthet og tilfredshet slik en ofte ser ved mani. I stedet kan de være plaget av økende grad av irritabilitet, lavere frustrasjonstoleranse og sinnesutbrudd. En stor grad av indre uro og ubehagsfølelse er vanlig.

Behandlingen av bipolare lidelser består av medikamenter og samtaler med pasient og familie med tanke på å lære å mestre stressituasjoner og sykdommen bedre. Ubehandlet er prognosen dårlig. Man risikerer et økende antall og frekvens av episoder.
Ca. 20 prosent som lider av bipolare lidelser forsøker på ett eller annet tidspunkt å ta sitt eget liv. Sykdommen behandles med jevn medisinering. Personer med biplare lidelser kan fungere godt dersom behandlingen er vellykket.

Det manisk depressive temperament er i biologisk forstand et aktpågivent, årvåkent system som reagerer raskt og sterkt med emosjoner, tanker, adferd og energi.

Mange av disse karaktertrekkene er genetisk bestemt, og de bipolare genene uttykker følgelig mange flotte egenskaper!

På jorden et sted

2009-05-26T04:18:00.000-07:00

Tro ikke frosten som senker en fred

av sne i ditt hår.

Alltid er det på jorden et sted,

tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned

i skumringens fang.

Alltid er det på jorden et sted

soloppgang.

André Bjerke

Fysisk aktivitet for psykisk helse

2009-05-25T11:38:00.000-07:00

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet er effektiv behandlingsform for depresjon. Verken samtaleterapi eller medikamenter gir spesielt bedre effekt over tid. Det er også indikasjoner på at det er færre av de som har bedrevet aktivitet som behandlingsform som får tilbakefall enn de som har tatt medikamenter.

Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet
· Livsutfoldelse, glede, lek
· Økt velvære etter aktivitet
· Overskudd og energi
· Bedre søvn
· Redusert forbruk av beroligende medisiner og sovetabletter
· Kreativ tenkning
· Bedre selvfølelse
· Bedre forhold til egen kropp
· Opplevelse av mestring

Aktivitet tilsvarende en halv times rask spasertur per dag gir en sikker helsegevinst
Aktivitet utover dette gir ytterligere gevinst

Konklusjon
Fysisk inaktivitet er risikabelt for fysisk og psykisk helse
Fysisk aktivitet er en viktig kilde til glede og livskvalitet for alle mennesker
Fysisk aktivitet er virksom behandling ved noen psykiske lidelser.

Det er ingen andre enkelttiltak som har større effekt på den totale helsetilstand enn fysisk aktivitet

Her kan du lese mer om fysisk aktivitet ved angst og depresjon:
http://www.iform.no/pub/art.php?id=1193&print

Depresjon

2009-05-24T11:18:00.000-07:00

Ca. 3-4 % av menn vil lide av depresjon i løpet av livet, mens 5-9 % av kvinner vil rammes. Depresjon kan oppstå i alle aldersgrupper, med en topp mellom 35 og 45 år. Tenårene er også en sårbar periode.

Årsaker

Mange ulike mekanismer kan føre til depresjon. Disse er ikke fullstendig kjent ennå. Vi vet at årsaken kan ha å gjøre med arv, sosiale forhold, psykologiske mekanismer og fysisk-kjemiske forhold i hjernen. Depresjoner kan oppstå som følge av et traume eller en ytre alvorlig livshendelse, eller de kan oppstå uten sikre ytre påkjenninger. Vi kaller sistnevnte for endogen depresjon.

For depresjoner som ledd i en bipolar lidelse vet vi at det er en stor arvelig faktor. Visse hormonelle endringer kan disponere for depresjon, og depresjon kan være en bivirkning ved enkelte medisiner. Kritisk miljø og beskyttelse uten ømhet, innlært hjelpeløshet og negativ person-oppfatning disponerer for depresjon. Ubearbeidede traumer kan og gi alvorlige depresjoner.

De siste årene har de fysiske forklaringsmodellene fått mye oppmerksomhet. Det viser seg at noen av de kjemiske signalstoffene i hjernen (serotonin, noradrenalin og dopamin) er med på å påvirke stemningsleiet vårt. Et eksempel er at mangel på serotonin fører til symptomer på depresjon. Hvis en øker mengden av serotonin i hjernen, lindres de depressive symptomene. Dette prinsippet er blitt benyttet i utviklingen av de nye antidepressive medisinene.

Vinterdepresjoner kan skyldes mangel på sollys. De som har denne formen for depresjon, får ofte depressive symptomer hver vinter eller høst, gjerne samtidig med stort søvnbehov og sukkerhunger. Denne typen depresjon er muligens forbundet med økte mengder av hormonet melatonin i kroppen. Melatonin regulerer kroppens døgnforståelse.

Sykdomstegn

Symptomene på depresjon kan variere fra person til person og fra gang til gang. Ved de fleste depresjonene oppleves flere av disse symptomene:
· Følelse av å være trist og nedstemt.
· Tap av interesse for aktiviteter som pleier å være lystbetonte.
· Slapphet.
· Tretthet.
· Manglende initiativ.
· Manglende appetitt.
· Vekttap.
· Liten lyst på sex.
· Skyldfølelse og selvbebreidelser.
· Redusert selvtillit.
· Konsentrasjonsvansker og ubesluttsomhet.
· Tidlig oppvåkning om morgenen, gjerne et par timer tidligere enn vanlig.
· Selvmordstanker

Hos enkelte er det slik at depresjoner er ledd i en svingende sykdom, hvor det kan være perioder med oppstemthet og følelse av stor handlekraft. Lidelsen har fått navnet bipolar lidelse. I de oppstemte fasene føler man seg glad, lykkelig og kreativ, men man kan samtidig bli dumdristig og kritikkløs. Enkelte setter mange penger over styr.

Behandling

De aller fleste som får en depresjon, blir helt bra igjen! Men det kan ta tid. Dette er de viktigste elementene i behandlingen:
· Hvil ut! Slapphet, tretthet og manglende initiativ er vanlige symptomer ved depresjon. Lytt til kroppen din, og ta det med ro. Du trenger å sove når du er søvnig, og du trenger å ta det med ro når du er våken. Sett ned kravene til deg selv, og tilpass aktiviteten til det du føler du kan klare.
· Kontakt lege. Det finnes gode behandlingsmuligheter ved depresjoner, og du trenger en fast legekontakt. Kanskje føler du at du ikke har krefter til å gå til lege, men gjør det likevel. Det er nyttig å få snakket om hvordan du har det, og det er en styrke å vite at noen forstår litt av det du sliter med.
· Samtalebehandling. Regelmessig samtaler med fastlegen, en psykolog eller psykiater er fundamentet i behandlingen.
· Medikamentell behandling. Legen vil hjelpe deg med å vurdere om det kan være nyttig for deg å bruke antidepressive medisiner. Virkningen kommer etter 2 til 3 uker. For å unngå tilbakefall må man vanligvis bruke medisinene i 3-6 måneder.

Fysisk aktivitet er svært god medisin for depresjon. Jeg vil ta det opp i et eget innlegg.

Å flørte med depresjonen...

2009-05-22T12:02:00.001-07:00

Til trøst..

2009-05-21T10:32:00.000-07:00

ME? - eller "kronisk-utslitt-syndrom"

2009-05-20T09:53:00.000-07:00

ME-pasienter lider av en vedvarende stressrespons. Det finnes kroppslige stressreaksjoner (under/etter infeksjoner, forgiftninger og skader), såvel som mentale. Man kan altså ikke snakke om ME som en utelukkende somatisk eller psykisk lidelse. Det er den genetiske og individuelle evnen til å takle stress/ infeksjoner/ skader som er avgjørende for om et menneske utvikler ME eller ikke.

Mange blir rammet av et "kronisk-utslitt-syndrom" som har symptomer som ligner på ME.
Mange av disse er for sårbare for impulser utenifra. De mangler indre trygghet og føler seg usikre i møte med andre mennesker. Det er stressende å ha så mange ”følere” ute. Det går ut over nervesystemet og gjør en sliten.

Det er et typisk trekk ved mange som rammes av utbrenthet og andre ”diffuse” kroniske sykdommer. Livene deres er veldig styrt av ting de selv ikke har kontroll over.
De er sjelden i sin egen rytme, og gjør ikke ting i sitt eget tempo. Dette stresset påvirker nervesystemet og gjør at mange får en slags indre uro eller stress som følge av for stor adrenalinproduksjon.

Det er viktig å finne sin egen frekvens så man kommer i kontakt med seg selv. Det er også viktig å godta den man er, og ikke prøve å følge den ”forventede” livstil og tempo. Vi er alle individuelle, og det som er riktig for en kan være helt feil for en annen.

How are you?

2009-05-19T12:19:00.000-07:00

Kronisk utmattelsessyndrom

2009-05-18T10:02:00.001-07:00

Flere utbrente får diagnosen "Kronisk utmattelsessyndrom" der et av hovedsymptomene er en utmattelse som har vart minst 6 måneder.

Kronisk utmattelsessyndrom, Myalgic encephalomyelitis og utbrenthet
Kronisk utmattelsessyndrom (eng. Chronic Fatigue Syndrome, CFS) er en "samlediagnose" for medisinske uforklarlige utmattelsestilstander med varighet over 6 måneder. Myalgic encephalomyelitis (ME) som er en slik tilstand, er en alvorligere og mer funksjonshemmende lidelse enn utbrenthet.

Kronisk utmattelsessyndrom
Kronisk utmattelsessyndrom er en tilstand med unormal følelse av slitenhet og energisvikt av over 6 måneders varighet og som hemmer dagliglivets funksjoner. Sykdomsbildet kan variere fra pasient til pasient, og det finnes ingen enkeltstående sykdomsmekanisme.
Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og utelukkelse av annen sykdom. Det er ikke påvist objektive forandringer ved sykdommen som kan brukes til å stille en sikker diagnose. Således avdekkes ingen karakteristiske funn ved legeundersøkelse, laboratorieprøver eller bildediagnostikk som entydig kan bekrefte diagnosen.

Hva er de diagnostiske kriteriene?
Basert på undersøkelse av den syke skal det foreligge en medisinsk uforklarlig utmattelse/tretthet av minst 6 måneders varighet (eventuelt som tilbakefall) - og som er:

nytilkommet
ikke et resultat av pågående anstrengelse
ikke tydelig lindret ved hvile
fører til betydelig reduksjon i forhold til tidligere aktivitetsnivå

Fire eller flere av følgende symptomer skal foreligge og ha en varighet på over 6 måneder:

subjektivt forstyrret hukommelse eller konsentrasjon
ømme lymfeknuter på halsen eller i armhulen
muskelsmerte
smerter fra flere ledd
hodepine som ikke har vært tilstede tidligere
søvn bedrer ikke symptomene
sykdomsfølelse etter fysisk aktivitet og som varer i mer enn 24 timer

Hvordan diagnostiseres kronisk utmattelsessyndrom?
Sykehistorien er sentral. Noen kan fortelle at tilstanden startet etter en infeksjonssykdom, men i mange tilfeller har sykdommen utviklet seg gradvis over lengre tid. Utmattelse/tretthet skal være hovedsymptom. Trettheten skal ikke ha annen medisinsk forklaring, og trettheten skal være tilstrekkelig til å gi vesentlig funksjonssvikt. I tillegg skal det foreligge minst fire av ovenfor beskrevne tilleggssymptomer.

En grundig legeundersøkelse må gjøres for å utelukke andre sykdommer, men foreligger kronisk utmattelsessyndrom er undersøkelsen normal.

Viktige trekk i sykehistorien
Typisk foreligger utmattelse/tretthet av betydelig alvorlighetsgrad som har vart i over 6 måneder og som påvirker både fysisk og mental yteevne, slik at både arbeid, skole, sosiale og personlige aktiviteter rammes. Utmattelsen/energisvikten forverres som regel av beskjedne fysiske og mentale anstrengelser, og den lindres i liten grad av søvn og hvile. Symptombelastningen er uforutsigbar med et svingende forløp, og den står ikke i noe rimelig forhold til anstrengelsene som utløser den.

I tillegg til utmattelsesfølelsen er hodepine, svimmelhet, feberfølelse, vekslende varme- og kuldefølelse, balanseproblemer, søvnforstyrrelser, mageplager og muskelsmerter vanlige tilleggssymptomer. Mange beskriver en uttalt overfølsomhet for sanseinntrykk som lukt, lys og lyd. Dessuten opptrer symptomer som nedsatt konsentrasjon og hukommelse og redusert evne til innlæring av nye ferdigheter.

Hos enkelte er symptomintensiteten forholdsvis konstant, men hos mange – også blant de aller sykeste - svinger den, noe som kan føre til variasjoner i dagsformen. Typisk er et før-nå-forløp med endringer i livskvalitet, hverdagsliv og identitet i forhold til tiden forut for sykdomsdebut, da funksjonsnivået og helsen gjerne var upåklagelig.

Funksjonsnivået varierer, men de fleste har et betydelig funksjonstap. Sykefravær fra jobb eller skole er regelen.

Symptomene kan ha sosiale og økonomiske følger og føre til at nettverk og venner over tid forsømmes eller går tapt. Følelser av tap, sorg og at man kommer på utsiden av livet er vanlige reaksjoner på de endringer som sykdommen kan føre til. Sykdommen innebærer også en stor belastning på de nærmeste pårørende.

2009-05-17T11:11:00.000-07:00

Bruker du mer krefter enn det du har til rådighet, vil kreftene du har reduseres.
Varer dette over tilstrekkelig lang nok tid, uten at du henter deg inn igjen, vil tilgjengelige krefter reduseres så mye at du blir utbrent.

Depresjon og utbrenthet

2009-05-16T09:47:00.001-07:00

Når du tenker på det engelske ordet for depresjon: depression, eller det tilsvarende verbet: depress, så betyr det å undertrykke. Depresjon er ikke bare undertrykkelse av egne følelser og behov, men også mangel på energi og overskudd. Man prioriterer andre foran seg selv, eller man prioriterer ambisjonene sine uten å ta hensyn til at kroppen også trenger tid til hvile og rekreasjon. Noen er så flinke til å undertrykke egne følelser og behov at de ikke lenger vet hvilke følelser og behov de har, ikke vet hvem de er. De bruker så mye energi på å undertrykke at de føler seg totalt tappet. Mange blir utbrent.Mennesker som stiller store krav til seg selv, mennesker som aldri sier nei, men alltid stiller opp for andre eller blir offer for egne ambisjoner, bruker etter hvert opp alt sitt overskudd og all sin energi. De stresser, mister konsentrasjonsevnen, glemmer ting. Resultatet er at de blir mindre og mindre effektive. Noen blir syke. De driver rovdrift på egne ressurser. Løsningen er å styrke selvbildet, bli tryggere på seg selv slik at de blir flinkere til å sette grenser — med god samvittighet. Å sette grenser med dårlig samvittighet fungerer ikke i det lange løp.

Det har vært gjort en undersøkelse for å finne ut hvilken type behandling som hjelper mot utbrenthet. Medisiner fra lege, akupunktur, fysioterapi, homøopati, og så videre. Det har vist seg at det bare er en ting som hjelper i det lange løp: MESTRING. Det betyr å sette grenser med god samvittighet, ikke bare overfor andre, men også overfor seg selv!

Hva er angst?

2009-05-14T12:57:00.001-07:00

Adrenalin er kroppens "katastrofehormon", man kaller det "fight-or-flee"-hormon, d.v.s. slåss eller flykte. Når vi utsettes for en reell fare eller blir skremt, så utløser dette et adrenalinrush i kroppen, og vi får opp puls og blodtrykk, nettopp for å sette oss i alarmtilstand for enten å slåss eller flykte. Mer blod kan sendes til musklene slik at vi kan løpe vekk fra faren. En normal reaksjon i seg selv, men bare at personen med angst har samme reaksjonen uten at der foreligger reell ytre fare. Høyt adrenalin som følge av angst gir hjertebank og angst, som igjen gir enda høyere adrenalin.

Angst er faktisk ikke farlig, og det er et almenmenneskelig fenomen. Med almenmenneskelig menes at det er noe ethvert menneske kan kjenne på fra tid til annen i livet, i større eller mindre grad. Alle de fysiske reaksjonene ved redsel og angst er helt normale fysiologiske reaksjoner som vi alle har, og som skal være der.

Angst er på en måte en redsel uten et klart fokus. Man er redd uten å kunne si hva man er redd for. Det kan være kroppens reaksjon på overbelastning, at man har tøyet grensene for langt. Kroppen opplever det som et faresignal, og sier ifra at noe er galt.

Det som er "farlig" med angst, er å være redd for det, å frykte det, å kjempe mot det med nebb og klør og panisk forsøke å flykte fra det, unngå det for enhver pris. Løsningen ligger i stor grad i det motsatte:Å akseptere det, ikke være redd for det, ikke la det få noen vesentlig betydning i livet. Og fremfor alt å lære mye om hva det er, for på den måten skjønne at det faktisk ikke er noe å være redd for.

Den annsamme

2009-05-09T12:32:00.000-07:00

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på

Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har live gjeve
og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

av Jan-Magnus Bruheim

2009-05-08T02:18:00.000-07:00

Slik kommer du i psykisk toppform

Alle mennesker kan trimme psyken sin, ifølge psykiater og rådgiver Dag Furuholmen.Sammen med kollega psykiater Gunnar Cramer driver han Bedriftspsykologisk Rådgivningstjeneste i Oslo.Der kurser de menn og kvinner mellom 20 og 60 år - fra alle samfunnslag - i hvordan de skal få frem det beste i seg selv, både privat og på jobb.

De to legene mener at det å trene på å bli psykisk sterkere er like konkret som å løpe på en tredemølle. Stikkordet er å våge å øve på det man ikke er så flink til.

Destruktivt
Psykolog og fagsjef i Norsk Psykologforening Torleiv Odland ser verdien i å trene seg psykisk sterkere.- Man får mye igjen ved å jobbe med å øke kontrollen over sitt eget liv, velvære og følelsen av styrke - kort sagt å bryte et oppgitthetsmønster. Men det er viktig at slik trening tilpasses den enkeltes behov og evner, sier Odland.Et godt utgangspunkt for å komme i gang med den psykiske treningen er å begynne å tenke mer positivt om seg selv, mener Furuholmen.- Vi har lært å sette søkelyset på at noe er galt med oss, for eksempel at vi ikke er ansvarlige, hyggelige, effektive eller sosiale nok.

Vi er våre egne verste kritikere, og denne selvkritikken er et av de sterkeste hindrene for å komme videre. Vi spør heller: Hva er bra med deg, og hva er dine sterke sider?Fordelene ved å få bedre psykisk kondis er blant annet mer overskudd, bedre følelsesmessig balanse samt økt evne til å yte og gi mer av seg selv. Når psyken er i toppform, orker du mer både fysisk og psykisk.- Ta kontrollenFor å komme i gang må du virkelig ønske å prøve noe nytt, både tanke- og atferdsmessig. Deretter må du være villig til å trene inntil du mestrer det.- Spør du folk hva de kan gjøre for å få det bedre, vet de ofte svaret: Kanskje bli bedre til å kommunisere med folk, trene mer, jobbe mindre eller være mer sammen med barna.Å være klar over hva som er problemet, er ikke nok.

De to psykiaterne mener at selvinnsikten også må gripe inn i følelsene våre.- Prøv noe nytt- Hvis du ikke prøver noe nytt, skjer det ingen endringer i livet ditt. Det opplever mange både skummelt og uvant. Det er omtrent som da jeg bestemte meg for å lære å kjøre snowboard som 50-åring: Jeg følte meg dum, klønete og engstelig, sier Furuholmen.Følelser, lyst og behov er viktige drivkrefter til endring; vi må kjenne på kroppen at vi virkelig ønsker å gjøre forandringer med livet vårt.

Ny mestring gir mye energi og føles godt selv om du føler deg litt usikker underveis.VokserIfølge de to psykiaterne må vi våge å prøve nye livsstrategier. Disse strategiene lærer vi som barn. Hvilke strategier vi får med oss, varierer i forhold til familiens sammensetning.Noen opplevde for eksempel å få mest oppmerksomhet og tilbakemeldinger når de var snille, morsomme eller kanskje passive, mens andre lærte å bli selvstendige eller kranglete.-

Som voksen kan man ha behov for å utvide repertoaret.Særlig gjelder dette å kunne kommunisere i forhold, sette grenser på jobben, leke og ha det moro i fritiden. Psykologisk trening er en vekstprosess for å gjenvinne personlig frihet. Det handler om å ta steget fra å tenke til å trene.
Lær deg å:
· ta personlig ansvar for hvordan du har det - slutte å legge skylden på andre.

· bli bedre på å kommunisere og handle i tråd med egne behov, følelser og meninger. i størst mulig grad forholde deg til virkeligheten, og ikke la følelser og fantasier styre livet.

· være til stede i eget liv her og nå - ikke la negative tanker om hva som kan komme til å skje herske.

· kommunisere bedre med andre mennesker. våge å sette grenser for seg selv og andre. videreutvikle nye sider ved deg selv, slik at du ikke utelukkende styres av strategier du utviklet i oppveksten. ha nære forhold til andre mennesker på en måte som fungerer for deg. få en positiv og realistisk selvfølelse. forstå hvordan du påvirker og blir påvirket av andre.

2009-05-08T01:22:00.001-07:00

Jeg er samboer med Øivind, og vi har vært sammen siden 1991.

Øivind er en kjempegod og snill mann, og vi trives godt sammen!

2009-05-08T00:57:00.001-07:00

Velkommen til min blogg! Håper du finner noe av interesse!

For tiden er jeg opptatt av selvutvikling, healing, kognitiv tenkning og løsningsfokusert tilnærming.

Jeg har to døtre og en sønn som også er svært interessert i dette som jeg utveksler tanker og erfaringer med.

Jeg har en veninne som er healer, og jeg lufter også tanker og erfaringer med ei som jobber i psykiatrien.

Dette er veldig spennende tanker, og jeg er nyskjerrig på den ideen om at det finnes mer enn det vi kan se, ta og føle på. Jeg vil dele endel tanker rundt dette i denne bloggen